Genre:
Rock
Stiler:
Indierock / Sadcore / Dunkelpop / Norwegian depression
Spor:
Have You Ever
A 20's Travel Guide
Losing You
Dead Men's Choir
Referanser:
Radiohead
Sigur Rós
Logh
Se også:
A New Order Rising - Washington (2004)
A New Order Rising - Washington (2004)
Maker of Time - Washington (2004)
Astral Sky - Washington (2007)
Rouge/Noir - Washington (2009)
![]()
Gorgeous!
Tromsø-debutanter som med denne EPen bør regnes som et av årets mest lovende navn.
Del på Facebook09.11.2003
Denne Tromsø-trioen gikk tidligere under navnet Gorgeous, men har nå bestemt seg for å endre dette til Washington. Jeg synes nok at deres første bandnavn er mest dekkende når det gjelder å beskrive musikken de lager. Black Wine har i hvert fall blitt en strålende debut-EP.
Hvis disse fire sporene er representative for hva Washington har tenkt å stelle med fremover, vil jeg mene at nystartede Bauta sitter på en musikalsk gullgruve. Black Wine EP viser et band med relativt bredt spenn i uttrykket, uten at de mister identiteten som hele tiden ligger i bunn: Vemodig, vakkert og følsomt, Washington spiller egenartet pop med teft for å skrive originale låter. Stilmessig vil jeg plassere bandet opp til den mer emosjonelle delen av moderne arktisk tristesse, og fornærmer forhåpentligvis ingen ved å referere til artister som Radiohead, Logh og Sigur Rós.
Have You Ever er navnet på det tilbakelente åpningssporet, og umiddelbart kan Washington minne noe om Radiohead rundt OK Computer. Steelgitaren sørger for at vi i tillegg kan føle en sval bris av sørstatskvelder og leirbål, og vi havner raskt i et sedat stemningsleie. Have You Ever er en uventet positiv åpning på en plate med et såpass tacky cover. På A 20's Travel Guide øker de popfeelen noe, og beveger seg nærmere catchy 60-tallspop. En hyggelig og fengende låt, men den som faller mest utenfor på EPen og paradoksalt nok er mest forglemmelig. Akustiske Losing You er tilbake til mørket, med mer vekt på det dvelende og stemningsskapende. En tung klagesang med et ubrukt potensiale. Den slutter i hvert fall noen minutter for tidlig! Losing You flyter uansett over i det aller best sporet, avskjeden Dead Men's Choir. Rune Simonsen viser seg her for fullt som en særegen vokalist, og kler den store klangen han får av produsent Lars Lien. Igjen går det sakte for seg, men her tar de seg nødvendig tid til å bygge opp til en episk låt som viser at det også skjuler seg storslåtte krefter i trioen. Akkurat det er noe jeg håper bandet viser både på scenen og ved senere anledninger.
Javisst har Washington fortsatt en del å gå på, både når det gjelder arrangementer og produksjon, men det er likevel ikke ofte en debutant av dette kaliberet kommer deisende. En av årets mest positve bekjentskaper altså, og et band jeg både tror og håper at vi kommer til å få stor glede av fremover.
Siste anmeldelser
Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er
()
Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.
Tidligere:



