cover

Last Call for Vitriol

Superdrag

CD (2002) - Rykodisc / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Collegerock

Spor:
Baby Goes to Eleven
I Can't Wait
The Staggering Genius
So Insincere
Extra-Sensory
Feel Like I Do
Way Down Here Without You
Safe & Warm
Remain Yer Strange
Her Melancholy Tune
Stu
Drag Me Closer to You

Referanser:
Urge Overkill
Matthew Sweet
The Posies
Sugar
Fountains of Wayne

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Holder ikke til mål

Superdrag åpner med kul superrock, men sprekker før de har kommet halvveis.

For en stund siden hørte jeg de første låtene på denne skiva sammen med en annen groove.no-anmelder, og vi var hjertens enige om at dette jaggu hørtes tøft ut. Heftig amerikansk rock av samme kaliber som Urge Overkill og Posies, passe rå gitarer kombinert med fengende melodier. Hadde det bare kunnet vare.

De tre første låtene er av voldsomt høyt kaliber. Baby Goes to Eleven er herlig amerikansk gitarpop med Robert Pollard fra Guided By Voices på vokal. En kjærlighetserklæring i særklasse. Deretter følger I Can't Wait, som ligger i Urge Overkill-gata. Åi, som jeg savner UO. Min personlige favoritt, The Staggering Genius, minner sterkt om Posies uten at det nærmer seg plagiat.

Deretter slappes det litt mer av. Låtene som følger er koselig yankeerock uten at det gir gåsehud. Superdrag er ikke det første bandet som gjør dette, og det er alltid trist når band plasserer de kuleste låtene først. Mest fordi man blir så skuffa mens man hører resten. På Last Call For Vitrol blir det direkte slapt innimellom. Trøkket og gutsen fra åpninga er nesten helt borte.

Safe&Warm er forsøk på en vise med innslag av country og slidegitar, men ikke spesielt vellykket det heller. Noen forsøk på å rocke det hele på plass finnes jo, men uten sjarmen fra begynnelsen. Refrengene fester seg ikke like godt, og borte er de tøffe riffene.

Det er synd at Last Call For Vitrol ikke holder hva den lover. Den låter først som en av årets tøffeste skiver i genren, deretter som et ganske middelmådig stykke arbeid. Heretter skal jeg late som om det er en EP, og bare spille de tre første spora... tror jeg.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Geoff Berner - Whiskey Rabbi

(Black Hen)

Fordjup deg i Ordet, la delirisk Palinca-rus rase gjennom systemet og kast deg inn i eit sirkus av heftig sigøynardans og sørgmodige klezmer-tonar.

Flere:

Robert Plant & Alison Krauss - Raising Sand
Firewater - The Man on the Burning Tightrope