cover

The Beat Konducta - Vol. 5 & 6 A Tribute To...

Madlib

2 x CD (2009) - Stones Throw / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
Alternativ / Eksperimentell / Instrumental hip hop / Funk / Fusion

Spor:
For My Mans (Prelude)
Mystery (Dilla's Still Here)
Beat Provider (Through The Years)
J's Day Theme #3 (Support)
In Jah Hands (Dilla's Lament)
Get Dollaz (24/7)
String (Heavy Jones)
Two For Pay Jay (No Dough No Show)
No More Time (The Change)
Do You Know (Transition)
Dirty Hop (The Shuffle)
Floating Soul (Peace)
Infinity Sound (Never Ending)
Sacrifice (Beat A Holic Thoughts)
Rebirth Cycle (Super Soul)
Rolled Peach Optimos (Call Day)
Main Inspiration (Coltrane Of Beats)
Get Over (Move)
Shades Of Pete (Super)
King Chop (Top Line)


Anthenagin'
Dill Withers Theme
First Class (The Best Catalogue)
Lifetime (Lifeline)
Electric Zone (Plugged In)
So Much (Music)
Smoked Out (Green Blaze Subliminal Sounds)
Another Bag Of Bomb (No Seeds)
All Love (The Movement)
Detroit Playaz (Gator Walk)
Blast (Computer Rock)
Interlude)
Never Front (Ears Up)
Dillalade Ride (Contact High)
Suffer (Concentration)
Show Me The Good Life (Chip Stack)
Slapped Up (Snap N' Clap)
Another Batch (Play It Again)
Full Figure Pockets (Pay Jay)
Smoke Interlude (Hawaiian Punch)
Sky (Beyond Sight)

Referanser:
J Dilla/Jay Dee
Oh No
MF Doom

Vis flere data

Se også:
Beat Konducta Vol 3-4, Movie Scenes: India - Madlib (2007)
WLIB AM: King of the Wigflip - Madlib (2008)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Et verdig farvel

Fremdeles ikke for alle, men midt i blinken for de som elsket J-Dilla og respekterer hans verdige arvtager Madlib.

Nå, med Phil Spector bak murene, sannsynligvis på livstid, kan det være interessant å igjen stille seg spørsmålet om hva det er som gjør enkelte mennesker til genier. Er det evnen til å skape noe helt unikt? Evnen til å formidle sitt bidrag på en særegen måte? Eller er det simpelthen evnen til å gi noe av seg selv, som i grunn utgjør store deler av personligheten din?

I tilfellet med Madlib kan han neppe ha stort rom til såkalt fritid. Nettopp fordi musikkhobbyen har blitt jobben, og det har spist opp all fritiden hans. En drømmesituasjon, med andre ord, hvertfall for mennesker som neppe kunne endt opp som noe annet enn et kreativt geni, og det er ingenting annet Otis Jackson Jr. kunne ha gjort bedre enn å lage beats.

Men han er ikke alene om det. Hiphop-historien har en endeløs rekke av geniale produsenter, aktører som tar sjangeren til et nytt nivå gjennom sine bidrag. Her kan Dr.Dre, Marley Marl, Scott La Rock, Dj Premier og mange andre nevnes, men i tiden etter år 2000 har neppe noen produsent vært mer toneangivende enn J-Dilla.

Dillas særegne måte å bruke samples, loops og trommer ble etter hvert en svært verdifull signatur for mange av hans artister, som innebefattet både artister hos det definerende labelet Stones Throw, men også prominente folk som De La Soul, Common og hans egen gruppe Slum Village.

Dilla og Madlib vokste som ikoner side om side, og påtross av at de begge hadde sin egen signatur på arbeidene sine, så låt de etter hvert mer og mer likt. Noe som Dilla poengterte i et intervju som ble gjort i 2003- det kom til et punkt hvor et samarbeidsprosjekt var uungåelig.

Jaylib ble samarbeidsprosjektet hetende, og albumet Champion Sound gikk umiddelbart inn i historiebøkene som et av de flotteste hiphop-utgivelsene noensinne. Her praktisk talt bulmet det av kreativitet, viljestyrke og marihuana-røyk, noe som senere skulle bli begge de to produsentenes signatur; sløve tilbakelente, men umiddelbart fengende beats.

Så døde J-Dilla, og alt ble snudd på hodet. Han takket for seg med den mildt sagt henrivende beattapen Donuts, som han snekret sammen fra sykesengen. Et kreativt geni var borte, men samtidig var et nytt et født.

For i fraværet av Detroits avdøde legende, tok Madlib på mange måter over roret på hiphop-skuta som Dilla seilte. Han forsvant inn i studio over lengre perioder, og kom ut med stadig nye bidrag til Beat Konducta-serien sin, en rekke av beat-tapes som knapt noe annet menneske enn han selv nå hadde overskudd og energi til å frembring på et slikt nivå.

I fjor var tiden moden for en oppsummering. Og med de to Beat Konducta platene Dil Withers Suite og Dil Cosby Suite slått sammen, er det i år duket for en helblods honnør til J-Dilla. For aldri før har Madlib gått så nært opp til sin læremester, og aldri tidligere har han gjort det så vellykket.

Som alltid med Madlibs plater ender jeg opp meg å skrive meg helt bort fra låtmaterialet. Men med omlag 40 spor på snaue 90 sekunder hver, er det heller ikke enkeltprestasjonene her som teller. Det er helheten i arbeidet som blir fremlagt, og om det skulle herske noen som helst form for tvil fremdeles så er Madlib ikke bare en verdig arvtager etter sin mester, han er også i ferd med å overgå han.

Det er en kontroversiell påstand som mange vil irritere seg over, men med denne tribute plata klaffer absolutt alt, og lytteren får servert en time med pur teasermorro, fra en av de som sto Dilla nærmest, og som i stor grad var blant de eneste som virkelig forsto hva han holdt på med.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Wilco - A Ghost is Born

(Nonesuch)

Rock gjort på Wilcovis er ikkje heilt som an rock. Eller: Endå ei frilyndt plate frå bandet som aldri spør om kva som er lov.

Flere:

Mahjongg - Kontpab
Andrew Bird - Noble Beast