cover

Syklubb Fra Hælvete

Fe-mail

LP (2002) - TV5 / TV5

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

[capsule review in English available]

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Støy / Improvisasjon

Spor:
Jacob's Toy
Syklubb fra Hælvete
Modogin
Nincompoop
Gossip
Residents
Water Music
A Merry Day in the Woods

Referanser:
Merzbow
Jazzkammer
The Residents

Vis flere data

Se også:
All Men Are Pigs - Lasse Marhaug & Fe-mail (2004)
Blixter Toad - Fe-mail (2006)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Zürich, Tokyo, Oslo.

Elektrisk støy: (u)ønskede variasjoner i strøm og spenning som opptrer sammen med elektriske forsterkere og apparater for signalbehandling.

Fe-mail er Hild Sofie Tafjord og Maja Ratkje, som utgjør halvparten av improvisasjonskvartetten SPUNK. I tillegg til SPUNK, som på mange måter representerer en base, har begge en lang liste med prosjekter. De flytende kollektivene som fri-improvisasjons orkesteret No Spaghetti Edition og støykonstellasjonen Norwegian Noise Orchestra representerer samlet sett en del av de kunstneriske preferansene og miljøene jentene opererer i. Dette er selvfølgelig bare en del av et større bilde.

Begge har akademisk bakgrunn fra Norges Musikkhøgskole, der Ratkje er utdannet komponist, og Tafjord etter sigende skal være den første til å ha utdannet seg til jazzhornist (walthorn) i Norge. Ved siden av Fe-mail har Tafjord gående duo-prosjekter gjennom Hoist (m/Håkon Kornstad), Andreas Meland og Ivar Grydeland, samt trioen Slinger (Lena Grenager/Lisa Dillan), og altså SPUNK. Ratkje gjorde seg sterkt bemerket som artist med sin første soloplate, som ble til i samarbeid med Jazzkammer. Voice vant også pris under den prestisjetunge Prix Ars Electronica-festivalen i Østerrike. Ellers har hun bl.a. den elektroakustiske improv-trioen (x,y,z), et samarbeid med akkordeonist Frode Haltli og hans POING, Cikada, og til høsten ventes et album med Jaap Blonk. For Ratkje er altså stemmen viktigste instrument, i tillegg til theremin og fiolin. Syklubb fra Hælvete er første utgivelse siden de debuterte på scenen som Fe-mail i 2000 i Japan.

Japan, og Tokyo som hjembyen til Merzbow, er en viktig del av bakteppet for musikken på Syklubb fra Hælvete. Merzbow har i over 20 år eksperimentert med elektronisk generert støymusikk, og har etterhvert en vanvittig katalog bak seg med eksperimenter innen denne sjangeren. En del av materialet på denne plata må kunne sies å være inspirert av Merzbows brutale og voldsomme støymusikk, selv om improvisasjonselementet synes å være sterkere hos Tafjord/Ratkje. Mesteparten av materialet på Syklubb fra Hælvete er improvisert frem i reell-tid i øvingslokalet, uten at det er bearbeidet i ettertid. Noen av låtene er riktignok pusset på, men det meste er altså rene, ubesudlede improvisasjoner i studio.

Det letteste å fange opp, riktignok etter en del runder på tallerkenen, er den hypereksperimentelle stemmebruken der jeg antar Ratkje er kilden. Det varierer fra modulerte og manipulerte Residents-lignende dadaistiske og surrealistiske utlegninger, til vanvittige og forvrengte skrik (i unevnelig angst) lenger bak i lydbildet. Effekten varierer fra å virke lekent og tildels komisk, til å framkalle kuldegysninger på ryggen.

Jeg vil trekke linken Maja Ratkjes vokal antyder i retning dadaisme, litt lenger. Dadaismen oppstod i Zürich som en reaksjon på 1. verdenskrig, og den vestlige verdens sivilisasjon rundt dette tidspunktet. Bevegelsen har mange fellestrekk med improvisasjon i dagens musikk, siden den (i likhet med Tafjord/Ratkje) bygget på begreper om lovløshet og irrasjonalitet i kunsten og musikken, samt tro på absolutt inspirasjon og det ubevisste. Dadaismen representerte en anti-holdning til det etablerte kunstsynet, som støy-musikk i dag står i direkte kontrast til vår tids rene, harmoniske og melodiske musikks dominans. Støy i musikk bidrar også i dag til å sprenge alle estetiske konvensjoner, som dadaismen den gang gjorde gjennom ready-mades og bruk av ukonvensjonelle materialer.

Den rumenske dikteren Triztan Tzara forfattet etter en tid dadaismens manifest som erklære at "dadaismen har et stort destruktivt, negativt arbeid å utføre; feie ut, gjøre rent."
Klinger dette som musikk i dagens støymakeres ører?
Likhetene med dadaismen er tilstede, men har dagens støy og improvisasjosnmiljøer, individuelt eller kollektivt, et kunstnerisk program? Kan musikken fungere som en kommentar til kulturindustrien, eller som en protest mot å ta opp i seg markedets logikk?

Syklubb fra Hælvete mangler harmonier, melodier og mer eller mindre faste rytmemønstre, elementer man vanligvis leter etter. Tafjord og Ratkje utelater altså alle disse poengene og jakter på tunge og enerverende støypartier. Og jeg må si at de lykkes med det, Syklubb fra Hælvete er en spennende og umiddelbar lytteopplevelse som jeg gjerne skulle anbefalt mine venner. Men det er nok er best om man oppdager denne musikken på egenhånd. Jeg har ihvertfall ikke hatt det så bra siden Pancakes.

Litt, bare litt mykere i kantene neste gang?

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Kid Loco - Kill Your Darlings

(Royal Belleville Music)

En forskrudd rundreise i selskap med dampende halliker, horer og annet pakk.

Flere:

Lemmus Lemmus - Lemmus Lemmus
Ricochets - The Ghost of Our Love