cover

I Want That You Are Always Happy

The Middle East

CD (2011) - Play It Again Sam / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Folk / Kammerpop / Country

Spor:
Black Death 1349
My Grandmother was Pearl Hall
As I go to see Janey
Jesus came to my birthday party
Land of the bloody unknown
Very many
Sydney to Newcastle
Mount Morgan
Months
Dan's Silverleaf
Hunger Song
Ninth Ave Reverie
Deep Water

Referanser:
Fleet Foxes
Múm
Sigur Rós
Bon Iver
Grizzly Bear
Yo La Tengo

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Stemningsfull indiefolk

Om bandets første fullengder hadde vært soundracket til et liv, ville det vært et vakkert.

Den innbydende albumtittelen kunne vært for mye forlangt, men er det ikke. Det australske indierock-bandets første fullengder treffer en i hjertet før man vet ordet av det.

Bandet har tidligere utgitt et par EP'er og først og fremst blitt lagt merke til i Australia. Det bør det bli en slutt på. Med stilfull musikk som veksler mellom fengende, solfylte indiepop-sanger á la Fleet Foxes, og utstrakte partier som innbyr til videre refleksjon (tenk Sigur Rós og Múm), favner bandet musikkens evne til å opptre melankolsk og oppmuntrende side om side.

Først ut er en behagelig klimprende sang båret fram av Jordan Irelands tenor. Den er én av flere indieperler som er porsjonert ut i passe doser med en sår nerve ved seg. Den beste av dem, Months, åpner forsiktig for så å bygge seg opp på en vidunderlig stemningsfull måte. Variert struktur, små innskytninger, en varsom stemme og oppløftende vokalharmonier.

Den andre siden av bandet er den stille, oppbyggende mørkesiden, hvor et fantastisk piano i nærheten av Grieg innbyr til en deilig stillhet. Langstrakte strykerarrangementer, forsiktige blåsere. Noe tillagt støy. Syv i bandet, men aldri noe overflødig. Bree Tranter, den kvinnelige vokalisten, er et forfriskende tilskudd på Jesus Came To My Birthday Party, som kan minne om Yo La Tengo. As I Go To See Janey og Ninth Avey Reverie har et mer country/western-preg, hvor den førstnevnte stikker seg fram med en seighet som utvikler seg til en stjernehimmelatmosfære. Avslutningssangen Deep Water blåser av plata med langstrakt og lengtende saksofon i en overraskende og suggerende jazz.

Hvor kombinasjonen av det fengende og de stille mellompartiene blir bandets store potensial, blir det samtidig dets svakhet. De åpenbare hitene er sterke nok til å bære et album alene og behøver i realiteten ingenting i mellom. Albumet blir mindre tilgjengelig og kan fort oppfattes som kjedelig på grunn av de rolige mellompartiene, som på en annen side utvider og fordyper musikken.

Det er noe høyt episk over albumet. Det ligner livet, i sin helhet. Som en tango – langt, langt unna genren, allikevel følelsesspekteret den gjennomgår. Coveret – to figurer ikledd mørke kapper, den ene med et dødninghode, den andre ligner én av figurene i barne-tv-programmet bananer i pyjamas, knyttet sammen i et tøystykke – kan på sitt surrealistiske vis karakterisere albumets musikk.

Et par spor blir for utflytende og makter ikke å virke oppbyggende for de andre sangene. Her er det lett å miste fokus. Ellers er det en sann glede, og en plate som bør bli et gjennombrudd for bandet internasjonalt.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Jonas Kullhammar Quartet - Plays Loud For The People

(Moserobie)

Hovedbandet i Moserobiefamilien er tilbake med et helakustisk uttrykk på sitt tredje album. Ruskträsk er gjest.

Flere:

The Modern Lovers - Modern Lovers
Richmond Fontaine - Post to Wire