cover

Wildenvey

Magnus Grønneberg

CD (2001) - Warner Music / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Singer/songwriter / Vise

Spor:
Spill
Kvinner Og Atter Kvinner
Myrth
Alle Veier Bort Fra Deg
Selma
Glemte Dikt
Hele Dagen
Kiss
Ringen
De Ensomme Ting
Møte

Referanser:
Lars Lillo-Stenberg

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Overbeviser på ærlighet

Vakker, nydelig og balansert. Denne skribenten retter en varm takk til herr Grønneberg.

La meg først og fremst få krype til noen kors og med det blottlegge mine premisser for inntak og utbytte av dette materialet: Jeg har aldri vært av typen som med ektefølt iver har kunnet fordype meg i sanseløs nytelse av ord meislet over verselinjer med eller uten rim og rytme. Den aktuelle runegravøren Wildenvey er for eksempel for meg synonymt med et par tekstrader - uten nevneverdig berøring av innertier'n - i en fødselsdagsbok jeg en gang hadde. (Hvor ble det av den forresten?)

Likeledes klarte aldri CC Cowboys å sette tottelottene i rockemodus med sine - i mine ører - forenklinger av DumDum Boys' unike blanding av ulne norske tekster og swingende riff-føring. Det eneste unntaket kom da Grønneberg og co. brøt rockemønsteret og bød opp til hverdagslig sjeledans med den vakre Når Du Sover, på et tidspunkt jeg ikke kan klargjøre i form av et konkret årstall. Grønnebergs solo-debut under fjoråret, Helt Grønn, ble heller ingen bevegende opplevelse med sin temmelig likefremme blanding av jordnær rock og viser.

På bakgrunn av dette skulle det vel være unødvendig å si at forventningene til Grønnebergs lefling med Wildenvey ikke just beveget seg i takhøyde. Men se om ikke det er nettopp denne mannen som står for årets bombe i skallen på'n far. Det er en myk eksplosjon som utfolder seg i sakte film, og som på det viset har skjøvet fordomsbarrierene gradvis bakover og trengt litt dypere for hver lytting. Grønnebergs Wildenvey er en stillferdig musikalsk vandring gjennom "stjålne" ord som artisten gjør til sine egne uten å slippe taket på det jeg først nå hører er hans egen identitet. Denne identiteten hviler her stødig på byggeklosser av god teft for rolige, behagelige arrangementer, utsøkt gode melodier og Grønnebergs særegne, litt dradde frasering.

Med det åpnende sporet, Spill, starter Grønneberg en drøyt 40 minutter lang ferd gjennom ro, behag, små glimt i øyet av den "gammelmodige" sorten (Kvinner Og Atter Kvinner) og luftige melodier. Etter de første rundene kan man muligens se på dette som en plate som i helhet mangler det dynamiske spriket og de virkelig gode enkeltlåtene som ofte gjør plater over middels interessante. Men, dersom du gir den noen ekstra runder vil du kanskje i likhet med meg finne at det faktisk finnes en svak stigning her - en stigning som flyter jevnt over gode låter mot det milde nådestøtet Grønneberg setter inn i platas to siste komposisjoner. Det er i dette partiet han plasserer høydepunktene; først i form av skivas lengste spor, den nydelig melodiøse De Ensomme Ting, og som kontrast det korte og vakre kuttet Møte som med nesten overstyrt melankoli byr oss farvel. Det er da gåsehuden setter inn for fullt, og jeg føler suget etter å starte plata på nytt og ta hele stigningen om igjen.

At dette er en symbiose av to menn født inn i to ulike utsnitt av verdenshistorien, elimineres av musikerens åpenbare respekt for, gjenkjennelse i, og vare vokale tilnærming til Wildenveys tekstbiter. Men aller viktigst er det at Grønnebergs arrangementer aldri inviterer til pompøs opphøyelse av lyrikken, men snarere underbygger og rent frem forsterker de folkelige elementene ved Wildenveys ordkunst. Slik fødes en plate som ikke nødvendigvis må akkompagneres av "kunstige" stimuli som dempet belysning og rødvin for å hente frem stemning og følelser.

Magnus; jeg tror at Wildenvey hadde vært stolt dersom han fikk oppleve dette - naturligvis da under den forutsetning at han ble tildelt noen aviser og en TV for en rask oppdatering på de siste 50 års begivenheter.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Robert Plant & Alison Krauss - Raising Sand

(Rounder)

Hvem skulle trodd at dette umake paret skulle stå for en av årets utgivelser? Ikke jeg i hvert fall.

Flere:

Diverse artister - St. Thomas
Deportees - Under the Pavement - The Beach