cover

O, Jesus Du Som Fyller Alt i Alle

Elias Akselsen

CD (2005) - Via Music / MBO

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Kristenrock / Country / Vise

Spor:
O, Jesus Du som Fyller Alt i Alle
Det er Vekkelsesluft Over Landet
Her På jorden er Livet Så Kort
Aldri Glemmer Jeg Den Dag
Når Jeg er Alene Jeg Gråter i Blant
Alt er Nytt
I Egyptens Mørke
Jeg er Svak Som et Siv
Når Jeg Fryktsom Blir
Det Var Ei Noen Blomst

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Det er vekkelsesluft over landet

Med enkle, folkelige lovsanger opphøyet til salmer er Akselsen en Broder Aage for vår tid.

Elias Akselsen fyller et eget rom i norsk musikk. Han er tateren som synger sitt folks sanger, mest i moll om smerte og lengsel, i følelsesrike framføringer av sangmateriale som delvis er tradert, delvis selvlaget. Han er også, som mange blant hans folk dypt religiøs, kristen, inderlig og naken i sin tro. Denne inderligheten bærer platene hans, men den har lett for å bli insisterende. Akselsen blir en dram for mye for mange lyttere, undertegnede inkludert. Det er noe doserende over måten han skildrer sin tunge livsvei, et slags uartikulert argument omtrent som "siden jeg har opplevd alt dette jævlige, vil min framstilling av livet og det samfunnet vi begge er vokst opp i, ha størst gyldighet. Lidelse er sannhet." Det er dypt urettferdig å snakke om patos som en negativ størrelse i sammenheng med en type som Akselsen, men jeg mener den voldsomme bastante emosjonaliteten han eksponerer blant annet i intervjuer og på sine første plater er egnet til å jage folk vekk. Du skal liksom rødme og skamme deg over å være født på solsiden, uansett hvor beskjeden bakgrunn du selv må ha hatt. Livet kan bare betraktes fra undersida og opp. Når Akselsen setter øya i deg og forteller med autorativ bevring i stemmen, med hele sin tyngde, kraft og fulle følelse om lensmannen som tok fra familien hans hesten deres på juleaften - hva skal jeg egentlig si da? Jeg er bare ikke i stand til å møte Akselsen på dette premisset, annet enn å innrømme at jeg er jublende lykkelig over ikke å ha delt hans skjebne i oppveksten.

Da er det at Elias Akselsen utgir O, Jesus Du Som Fyller Alt i Alle, hvor han tolker ti av Aage Samuelsens åndelige sanger. Kall dem gjerne frelsessanger, for det var i frelsesbusinessen han virkelig oppnådde sin herostratiske berømmelse, gamle Broder Aage (nidportrettert i spillefilmen Broder Gabrielsen i 1966, en film han forsøkte å få stoppet).

For uinnvidde nevnes kjapt at at Aage Samuelsen (1915-87) var norsk etterkrigstids mest navngjetne predikant, en lavkirkelig storkjendis i sin tid, forfulgt av av presse og statskirke, ekstatisk beundret av sine egne, hyperkarismatisk, larger than life og dypt menneskelig gjennom sin historie om skiensfylliken som ble frelst og ville bygge herren et troens tempel på jord. Født av småfolk og kastet inn i livet, tilbrakte Aage årevis i lange og tunge omganger med det platas presseskriv kaller "den verdslige treenigheten av kvinner, brennevin og sang". Så møtte han Jesus og ble en frelsende kraft av dimensjoner innen Maran Ata og pinsebevegelsen (en biografisk skisse finnes i CD-heftet, for en grundigere og balansert framstilling anbefales Tor Edvin Dahls biografi). Samuelsen utga 17 LPer, 15 78s og et stor antall singler og EPer som solgte i hundretusener. Hans best kjente LP Det Er Vekkelsesduft Over Landet (1979) ble solgt i 75 000 eksemplarer. At han på Momarkedet i 1981 spilte live for 25 000 ene dagen og 10 000 den neste taler tydelig om hans enorme popularitet både som kristen forkynner og populærkulturelt fenomen.

Elias Akselsen har med denne plata utgitt sitt mesterverk. Han er for første gang i stand til å kanalisere sin følsomhet inn i smakfullt countryarrangerte versjoner av Samuelsens sanger. Akselsen toner ned, trekker ut essensen, modulerer emosjonaliteten til tette, knappe foredrag som er en stor tolker verdig. Der Broder Aage selv sang og skrålte i vei, drevet av inspirasjon og overbevisning, presiserer og tolker Akselsen materialet på en måte som hever sangene opp fra sin funksjon som bruksmusikk til å anta en selvstendig poetisk-litterær eksistens jeg ærlig talt ikke tiltrodde dem. Her tror jeg Akselsen vil åpne manges øyne. Jeg vil si det så sterkt at han her nær overtreffer sin inspirator. Han henter i tillegg sterk støtte i sine medmusikanter, et lag som bidrar til en dempethet som er helt avgjørende for det vellykkede resultatet. Denne sobre, forsiktige tilnærmingen danner grunnlag for det rom de ekstatiske gjennomslagene i sangene trenger for å bli så mye mer effektive.

Dette er en Broder Aage for vår tid. I kontrast til Maran Ata-teltets hysterisk syngende og tungetalende menneskemasse opplever vi her Samuelsens sanger som dempede meditasjoner over Jesu lidelse, ekstasen i frelsen, syndsbekjennelse, tilgivelse og misjonskall. Dette er enkle, folkelige lovsanger opphøyet til salmer. En syntese av Samuelsens sanger, det beste i Akselsens inderlighet og den overbevisning bare de som har gjennomgått en virkelig åndelig rystelse i livet er i stand til å uttrykke.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Groovissimo