cover

Zebulon

Don Chambers and Goat

CD (2008) - Warm / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Americana / Swamp blues / Gospel / Folk

Spor:
Conjuring a Dead Rabbit
Falling Off the Edge of the World
Friar's Lantern
Open the Gates
Ghosty Leg
Highwater
Paint the Moon
I Can Waltz
Fire in the Kitchen
Send Me No Angels
This I Know
Bind My Wounds

Referanser:
The Rolling Stones
Tom Waits
Nick Cave
Bruce Springsteen
The Hold Steady
Drive-By Truckers
Iron & Wine

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Standing on the shoulders of giants

Chambers strekker seg det han kan etter sine forbilder, men lykkes bare delvis med å levere et troverdig produkt av tilsvarende kvalitet.

Don Chambers er nå aktuell med tredje langspiller med sitt backingband Goat. Han er ingen nykommer i musikkbransjen, da han før samarbeidet med Goat gav ut ett soloalbum, som igjen etterfulgte albumene fra bandet Vaudeville. Siden den gang har han beveget seg fra Vaudevilles pop-psykedelia til et mørkere musikalsk uttrykk der gospel, country, americana og gammel rock'n'roll lever i fredelig sameksistens.

Det er vanskelig å ikke tenke flere store navn når en hører Zebulon, som forøvrig er oppkalt etter den amerikanske byen med samme navn, i staten Georgia. Chambers' vokal ligger et sted mellom Bruce Springsteen og The Hold Steadys Craig Finn, og lydmessig er det ingen overraskelse at Patterson Hood fra Drive-By Truckers både deltar på et par låter (Falling Off the Edge of the World og Highwater), samt er co-produsent. Duellerende sologitarkomp som på Open the Gates og Fire in the Kitchen kan nok tilskrives Patterson, og hadde ikke vært malplassert på en av truckernes siste utgivelser. Jevnt over er likevel Zebulon mer lavmælt og mindre orkestrert enn de tidligere nevnte.

Sjangermessig ligger Zebulon i et mørkt countryrocklandskap med en krudrete sound som ulmer intenst mer enn den er i flammer i sine mest intense øyeblikk, mens på de roligere partiene er stemningen mer som på en brun bar mens det ennå er tidlig nok til at blikkene der ikke er nevneverdig tilslørede: mørkt, rolig og drivende med en underliggende spenning. Tekstene er fulle av bibelske referanser, som en sørøstamerikansk Nick Cave kunne gjort det. Musikken er som skreddersydd trange whiskeyosende lokaler, som Send Me No Angels og Conjuring a Dead Rabbit.

Falling Off the Edge of the World er Chambers' "Sweet Virginia-øyeblikk", der selv gitarene er som Stones-gitaristenes sedvanlige, gjensidige utfylling av hverandre. Låten er i større grad pop enn flere av de andre, som Highwater, der steelgitaren er prominent i retning ren americana/country og Ghosty Leg, der Chambers sammen med piano og en repetitiv basslinje har albumets mest Nick Cave-refererende øyeblikk.

Zebulons største svakhet er at den kaller på storhetene selv, og gjør at jeg heller vil sette på et av mine klassiske album, for tross all dets potensiale er det en del uforløst her som ikke helt stimulerer til tungetale. Selv om musikkens bautaer kan trekkes frem i hopetall, er det noe ved Zebulon som viser at Chambers ikke er i samme liga som sine musikalske mentorer. Om Don Chambers skulle nå langt, er Isaac Newtons famøse utsagn passende: If I have seen a little further, it is by standing on the shoulders of giants. Chambers ser nok ikke så mye lenger enn andre har gjort før ham. Det står ikke på viljen, men han har et par mindre overbevisende øyeblikk. Ta gjerne åpningen Conjuring a Dead Rabbit eller deler av Ghosty Leg, som gjør at han ikke fortjener å bli kalt Georgias Tom Waits, og der jeg ikke unngår å tenke på Jon Bon Jovis Blaze of Glory-tid.

Det fungerer best på Open the Gates; en skitten, banjodrevet perle med bjeller ringende i flott symbiose med varm gitarvegg i bakgrunnen, samt på Fire in the Kitchen som både skrangler og humper seg gjennom verset, men som har tilgjengelige avbrekk som gjør det hele verdt lytten. Send Me No Angels og Friar's Lantern er begge ballader som løftes av at Liz Durrett, niesen til Vic Chesnutt, låner bort stemmen sin, som vakkert komplementerer Chambers' røffe stemme.

Det finnes tegn på at Chambers vil fortsette med musikken så lenge han evner, eller som han sier det selv: Some people have to feed the families, and then there are people like me who can go out on the road and starve to death.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

Svart/hvitt er i det minste...
25.10.14 - 07:37

Svart/hvitt er i det minste bedre...
25.10.14 - 07:37

sign post
10.10.14 - 12:56

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: