cover

Fiesta Songs

Señor Coconut

CD (2003) - Multicolor Recordings / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Laptop / Latino / Easy Listening

Spor:
smoke on the water (chachacha)
negra mi chachacha (chachacha)
riders on the storm (merengue)
el rey de las galletas (guaguanco)
oxygene (mambo chachacha)
smooth operator (mambo chachacha)
blue eyes (bolero)
las maracas de machin
beat it (merengue)
electrolatino (mambo chachacha)
Bonus Title
humo en el agua (chachacha)

Referanser:
Uwe Schmidt
Atom Heart

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Latterlig latinofest

Senõr Coconut and his Orchestra henter fram kostymene for enda en runde gledesspredning.

Elektronikkveteran Uwe Schmidt ikler seg nok en gang sitt alter ego; Senor Coconut, den chilenske playboy som bedriver utagerende latinske sviskepopversjoner av vestlige hits. Forrige gang Señor Coconuts übercoole sirkus la verden for sine føtter var i 2000, med den fantastisk festlige El Baile Aleman, som besto av sleske latinske versjoner av Kraftwerks ærverdige låtmateriale. En plate som med et skjevt smil og utallige glimt i øyet lot The Robots bli til en herlig ChaChaCha, og ga Trans Europe Express cumbiarytmer og en fistelvokal som nærmest gjorde Kraftwerk til revitaliserte tropiske hipsters. Sleazy listening med enorme mengder sjarm og ironi, men allikevel så deilig gjennomført at platen også står bunnsolid på egne ben. El Baile Aleman anbefales til alle med et snev av coolness i seg, enten man kjenner til Kraftwerks originaler eller ikke.

Denne gangen er det Fiesta Songs som skal bringe det laptop-latinske sirkuset videre, og tittelen mer enn antyder at her er det festmusikk som skal maltrakteres av Señor Coconut and his Orchestra. Blant de kjente og mer eller mindre kjære artistene som får gjennomgå er Deep Purple, Michael Jackson, Sade, Jean-Michel Jarre og The Doors.

Åpningen er særdeles frisk, med Deep Purples Smoke on the Water i en sinnssyk ChaChaCha-versjon. Melodi-introduksjonen i klassikerens famøse startsekunder spilles denne gangen på ikke helt velstemte trommer, og akkompagneres av en vital blåserekke. Ikke en fuzzgitar å høre på mils avstand. Vokalen overbeviser med silkemyk latinerfløyel og passende spanskgebrokken engelsk. Definitivt et av platens høydepunkter.

Et annet er en fantastisk fjollete versjon av The Doors' Riders on the Storm. Blåserekken ledes an av en overentusiastisk saksofon, og klokkespillet danner noe som i tequilarus kunne ha lignet stemningen på originalen. Men du verden så mye morsommere det er å la seg forføre av "el ritmo" og en slesk vokalist med overstadig påtatt rulle-"r" i framføringen, enn Jim Morrissons slappere og mer innadvente original. Morsommere betyr ikke nødvendigvis bedre, men formatet er uten tvil tilpasset tittelen på albumet.

Sades Smooth Operator er blitt en latinsk loverboy-låt, som med sin Mambo ChaChaCha må smelte selv den kaldeste nordiske kvinne, og mykne knærne til oss som lider av the "norwegian stiffness syndrome". Det som virkelig åpner latterdørene er Señor Coconuts noe overraskende radbrekking av Jean-Michel Jarres Oxygene (part II, for den spesielt interesserte). Riktignok er denne bare morsom såfremt man er kjent med Jarres original, men så er den til gjengjeld ekstra hinsides når man knekker koden. Låta arrangeres og orkestreres på dramatisk vis, med klokkespill og stortrommer, i tillegg til Coconuts sexy rytmeseksjon og hans alltid tilstedeværende karnevalsblåsere. Det mest passende sted for fremførelse av dette materiale ville være i en sirkus-manesje, eller eventuelt i en glorete cocktailbar med oversminket klientell av cigarillorøykere. Michael Jacksons Beat It overhales av en gallopperende merengue og hektiske trompeter, men overskygges kraftig av de tidligere omtalte coverlåtene.

Mellom de kjente høydepunktene er det en del mindre kjente låter, samt Señor Coconuts egenkomponerte materiale. Blant disse er El Rey de las Galletas (kongen av kaker) og Electrolatino, som begge demonstrerer Senor Coconuts evner til å trylle frem magisk laptop-latino helt på egenhånd. De fantastisk aparte coverlåtene er allikevel det som gjør denne utgivelsen ubetalelig.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Efrim Manuel Menuck - Plays "High Gospel"

(Constellation)

Tung og schizofren debut av Godspeed You! Black Emperor-medlemmet Efrim Manuel Menuck.

Flere:

Secret Chiefs 3 - Traditionalists – Le Mani Destre Recise Degli Ultimi Uomini
The Modern Lovers - Modern Lovers