cover

The Milk-Eyed Mender

Joanna Newsom

CD (2004) - Drag City

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Folkpop / Indiepop / Singer/songwriter

Spor:
Bridges and Balloons
Sprout and the Bean
The Book of Right-On
Sadie
Inflammatory Writ
This Side of the Blue
En Gallop
Cassiopeia
Peach, Plum, Pear
Swansea
Three Little Babes
Clam, Crab, Cockle, Cowrie

Referanser:
Devendra Banhart
Josephine Foster
Vetiver
CocoRosie
Vetiver

Vis flere data

Se også:
Ys - Joanna Newsom (2006)
Have One on Me - Joanna Newsom (2010)

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


På fornavn

Plata er aldeles nydelig. Jeg mistenker at jeg har fått en venn for livet.

Ja, jeg er på fornavn med Joanna. Hun har de siste par månedene sneket seg inn under huden på meg og befolket de trangeste irrgangene i hodet mitt. Til å begynne med var hun bare en jente med harpe og mildt irriterende stemme, nå er hun en nær venn som alltid trøster på slitne søndager og kalde september-morgener.

Hvis du har lest noe som helst om denne jenta og denne plata har du sannsynligvis lest følgende:

- Joanna har en spesiell stemme
- Joanna spiller harpe
- Will Oldham, Chan Marshall og Devendra Banhart er fans

Det er ikke det at dette er feil eller uvesentlig, de tre punktene er i grunnen ganske betegnende for hele plata. Og de to første er også det første man biter seg merke i. Men jeg kan banne på at Joanna selv ikke kunne brydd seg mindre.

Joanna er først og fremst opptatt av sangene. Melodiene, tekstene og formidlingen.

Sangene refererer tilbake til gamle dager, da Gud, drømmer og kjærligheten var det eneste det var verdt å synge om. Det høres faktisk ut som alle sangene er skrevet i drømme, liggende i en kornåker i USA en sommerdag på 1930-tallet. Alt er fortalt i en intrikat og svevende stil, slik at man må tenke for å forstå hva som egentlig blir sunget. Som forelskelseshistorien i "Peach, plum, pear", akkompagnert av harpsichord:

"And the gathering floozies
afford to be choosy
and all sneezing darkly in the dimming divide

I have read the right books
to interpret your looks
you were knocking me down with the palm of your hand"

Det er lett å avfeie dette som neohippie-vrøvl, noe også det broderte coveret underbygger. Men da vil jeg forsvare henne med følgende linjer, hentet fra Verdens Fineste Sang, "The book of right-on":

"I killed my dinner with karate –
kick ‘em in the face, taste the body;
shallow work is the work that I do"

Verdens Fineste Sang dukker for øvrig opp mange ganger på denne plata, i forskjellige former. Den litt country-aktige "Clam, crab, cockle, cowrie", for eksempel. Eller åpningssporet "Bridges and balloons", som det ryktes at The Decemberists gjør en versjon av live. Eller den gamle folklåta "Three little babes", der harpa er byttet ut med piano, og det barnslige helium-hylet til Joanna springer ut i full blomst.

Hele plata er aldeles nydelig. Jeg mistenker at jeg har fått en venn for livet.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 9/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Loscil - Triple Point

(Kranky)

Elektroniske pulser, dype bassganger og nesten uhørbare subrytmer.

Flere:

Opsvik & Jennings - A Dream I Used to Dream
Okkervil River - The Stage Names