cover

The Thorns

The Thorns

CD (2003) - Aware / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Countrypop / Singer/songwriter / Psykedelia

Spor:
Runaway Feeling
I Can't Remember
Blue
Think It Over
Thorns
No Blue Sky
Now I Know
Dragonfly
Long Sweet Summer Night
I Told You
Such a Shame
I Set the World On Fire
Among the Living

Referanser:
The Jayhawks
Crosby, Stills & Nash
Simon & Garfunkel
Tom Petty
The Eagles

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Something is missing

Jeg har lurt på hvor det ble av Matthew Sweet.

Jeg har lurt på hvor det ble av Matthew Sweet.

Jeg har faktisk lurt på det en god stund.

Matthew Sweet ga ut et par herlige plater på 90-tallet. Jeg tenker ikke minst på "Girlfriend", hvor han blant annet fikk hjelp av helter som Richard Lloyd og Robert Quine. En kort periode var Matthew Sweet selve prinsen av powerpopen. Han var en slags amerikansk Teenage Fanclub samlet i en senete kropp fra Lincoln, Nebraska.

Jeg har lurt på hvor det ble av Matthew Sweet.

Så dukket han plutselig opp igjen.

Jeg tror det var fredag for snart to uker siden. Der sto han, midt i ruta til NRK1, og sang "Sail on sailor" av The Beach Boys sammen med en fyr som kunne ligne på han der vokalisten i Blowie & the Hootiefish. Der var han, midt i den grufulle hyllesten til Brian Wilson, der hvor artister som Ricky Martin hadde gjort sitt verste for å skjende den store strandgutten og Billy Joel og Elton John hadde gnidd rumpene sine mot hverandre under "Fun, fun, fun".

Der sto plutselig Matthew Sweet.

Og du verden så tjukk han hadde blitt.
Han hadde jammen lagt på seg, gitt.

Det var så vidt jeg kjente ham igjen.

Nå er Matthew Sweet også aktuell i gruppa The Thorns, sammen med Shawn Mullins og Pete Droge. Jeg har alltid hatt tro på Matthew Sweet. Jeg vet ikke om jeg kan si det samme om Shawn Mullins og Pete Droge. Jeg kjøpte likevel plata deres ved første anledning.

Førsteinntrykket var ikke all verden.

The Thorns hørtes ut som alminnelig, amerikansk radiorock som legger seg midt i veien og blir overkjørt av folk som Mark Olson og Will Oldham. Greg Leisz, Roy Bittan eller Jim Keltner står alle oppført som musikere på denne plata, men jeg hørte ikke så mye til dem.

Det niende inntrykket er ikke stort bedre.

The Thorns høres fortsatt ut som et vanlig, amerikansk radioband som har tatt harmoniene fra David Crosby, låtene fra Graham Nash og produksjonen fra The Wallflowers. Gruppa kan faktisk minne litt om Tom Petty på sitt mest ordinære. Eller om The Travelling Wilburys, for den saks skyld. Det er pent og rent og pyntelig, men ganske så kjedelig, til tross for fire-fem brukbare låter. Det er slik som dette jeg håper at The Jayhawks ikke skal utvikle seg. The Thorns gjør riktignok en habil versjon av "Blue", men legger seg tett inntil originalen. Dessuten synger ingen av dem som Gary Louris eller Mark Olson. Og hvor er egentlig Greg Leisz, Jim Keltner og Roy Bittan?

Jeg lurer fortsatt på hvor det ble av Matthew Sweet.

"I ain't gonna lie to you,
something is missing".

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 5/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Hex-Trem? Nostalgie de la Boue

Geir Levi Nilsen har lest boken XTRM - Krig I Oslos Gater av Jan Kallevik.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo