cover

Thirteenth Step

A Perfect Circle

CD (2003) - Virgin / Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Metal / Goth

Spor:
The Package
Weak And Powerless
The Noose
Blue
Vanishing
A Stranger
The Outsider
Crimes
The Nurse Who Loved Me
Pet
Lullaby
Gravity

Referanser:
Seigmen
Tool
The Cure
Deftones

Vis flere data

Se også:
Mer de Noms - A Perfect Circle (2000)
eMOTIVe - A Perfect Circle (2004)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Slightly Imperfect Circle

Howerdels og Keenans prosjekt søker litt ut fra uttrykket på debuten, men gjør nok klokt i å tenke på returen.

Når A Perfect Circle nå slipper sitt første lydbilde i panorama-format på tre år, er det tilsynelatende i en 180-graders vending fra uttrykket som åpnet debuten. Der The Hollow fra Mer De Noms tok et solid spenntak og slapp løs energi og trøkk etter bare 20 dirrende sekunder, bruker The Package lang, faktisk veeeeeeldig lang tid på å opparbeide sitt moment. I påvente av at det skulle ta av la jeg meg derfor like godt ned og begynte å kontemplere lydene som dyttes ut av høyttalerne i sedate pulser: Det er reint. Gudbedre så reint. Trommene er klare og tonale (nesten som i Talk Talks Laughing Stock), bassen er buldrende bastant og repetetiv, vokalen er tørr, nøgen, direkte og avslørende, mens den forsiktig ornamenterende gitaren er det eneste instrumentet som innvilges en lett klanglegging. Alle ligger de klare og definerte, nesten som i dagslys. Samtidig avgir de en helhet som etter noen runder viser seg nesten farlig suggererende og avhengighetsskapende.

Ved 4:08 tråkkes distortionpedalene i bånn og river oss ut av drømmeland. Men bare som en teaser. Bånntyngden leveres i rykk og napp, undertrykt og holdt tilbake av sterke forankringer til jordsmonnet. Det er nesten som om at jeg kan se Keenan holde blikk-kontakt med resten av bandet: "Not yet. Wait for it." Og så kommer det, Howerdel tyner en F til feedback, og på 4:54 ryker det endelig til himmels. Whooooh!

Det blir nesten for mye. Vi tar en omvei, for eksempel via faktaavdelinga. Hva har skjedd siden sist? Vel, Paz Lechantin har tatt skjørt, frakk og bass og gått, eller som Keenan formulerte det: "Hun gikk på feil buss (Zwans), og siden har ingen sett henne". Under innspillinga av skiva har visstnok også gitarist Troy Van Leuween lukka døra bak seg, men hvor døra ledet kan jeg ikke vise for. Som erstatning for Lechantin har i hvert fall Jeordie White (aka Twiggy Ramirez), ex-Marilyn Manson, tatt plassen bak bassen. Med ham noterer vi at det har det kommet en klarere og mer tålmodig tyngde i bandets lydbilde. Medprodusent Danny Lohner assisterte på gitar under innspillingen, men på den kommende turnéen meldes det at selveste James Iha (ex-Smashing Pumpkins) vil bli Howerdels gitarmakker. Du verden!

Tilbake til musikken. Howerdel høres ut til å ha tatt seg bedre tid over knotter og brytere enn på Mer De Noms. Lydbildet er gjennomløpende rent og nyansert, men det er ikke det som er grunnen til at A Perfect Circle føles litt fremmedgjort i forhold til materialet på debuten. Låter som Weak And Powerless, The Outsider og Pet er umiskjennelig APC - vekselvis støyende, blytungt, følsomt og prog-belagt. Noen fremmedelementer er imidlertid også kommet til, uten at jeg helt kan forstå ambisjonene bak disse. I The Nurse Who Loved Me vandrer Keenan ut i et nesten überfølsomt suppeløp, komplett med strykekvartett og Disney-koring. Mannen er vanligvis en enorm kapasitet på å skru morbide og skrullete bilder over i ekstatisk skjønnhet. Men her:

Say hello
To all the apples on the ground
They where once in your eyes
But you sneezed them out while sleeping

Tja, det svinger ikke som Old Blue Eyes, hvis du skjønner hva jeg mener. Det går litt bedre når han, backet av Howerdels gitar, beveger seg ut i en pastorale(!) med A Stranger - et format som lettere oppmuntrer og klaffer med mannens ellers utsøkt følsomme vokal. Jeg savner imidlertid at de roligere øyeblikkene leveres av et band i flyt, slik som for eksempel Renhölder fra debuten. Her virker det som om APC har lagt litt for mye vekt på at Keenans vanvittige vokale talent skal bære lasset alene. Det de oppnår er imidlertid å vise hvor avhengig Keenan tilsynelatende er av å ha et band, og da aller helst en "organisme" som Tool, rundt stemmen sin.

Jeg har videre lagt merke til et kuriøst trekk ved APCs uttrykk anno 2003: Det har fryktelig mange paralleller til Seigmen, nærmere bestemt det reine og stemningsmettede lydbildet fra Total (1994) og det industriellgotiske nu-metaldrivet på Radio Waves (1997). Det gjelder faktisk overraskende mange elementer i lydbildet her; den nystrengede, klare bassen, de ornamenterende delay-gitarene, vokalharmoniene, de blytunge prog-riffene i et relativt tilgjengelig pop-format. Hør nærmere på Weak And Powerless, Blue, Vanishing og Pet, så vil du kanskje forstå hva jeg mener. Litt Cure høres også ut til å ha sneket seg inn i materialet denne gangen. Chorus-belagte gitarer sørger for å legge for eksempel Blue i et landskap Robert Smith og Co besøkte stemningsmessig rundt Disintegration (1989) og lydmessig med Bloodflowers (2000).

På tide å samle noen løse tråder. Hva prøver jeg å si? At APC er dårligere enn Seigmen? Nei, la det være klart: De beveger seg innen samme område, men de er likevel såpass atskilte i uttrykket at jeg fint kan høre begge uten at de forstyrrer hverandre. Og selv om Keenan denne gangen fremstår som mindre eventyrlysten enn jeg noen gang har hørt ham, er han fremdeles et utangert vokalt unikum (med et mulig unntak i Mike Patton) i mine ører. Thirteenth Step sanker dog en litt svakere femmer enn debuten, og grunnen til det er at materialet høres ut til å være mer klinisk utformet - i et fugleperspektiv betraktet. Jeg savner den mer gjennomløpende energien og det direkte følelsesdrivet fra Mer De Noms. Jeg savner at bandet sammen formidler et uttrykk man kan gi seg mer hen til, og jeg savner flere låter som kan overraske fletta av meg.

Tipper mye av dette vil komme av seg selv i en live-situasjon. Og bare så det er sagt: Jeg kan simpelthen ikke mislike et band som tør å være så tålmodige som APC er i The Package, så flytende og levende som i Gravity og så steintøffe som de er når de slipper en tilbakelent og nydelig godbit som Weak And Powerless som første singel.

comments powered by Disqus

 



Buman
2003-09-18APC/Seigmen

Er stort sett enig med anmelderen her. God skrevet, med en god porsjon teknisk innsikt. "The Thirteenth Step" er en annereledes plata sett i forhold til Mer de Noms, men likefullt kvalitetsmessig sterk. Som stor Seigmen fan er jeg delvis enig i APCs likhet med dette bandet. Men..."Nu-metal driv på Radiowaves"...?? Hva i hule heiteste er det du prater om? Disse meget uheldige nu-metal merkelappene går jo over alle stokker og stein for tiden. La nå Seigmen være Seigmen og Limp Bizkit, Linkin Park og den dritten være nu-metal....

Terje Laugaland
2003-09-18Bra bra

Meget bra anmeldelse! Skal starte høre på plata nå. Digget Mer de Noms

Anders
2003-09-21Mangel på fokus

Synes dessverre denne platen er for lite fokusert i forhold til Mer de Noms, som jeg mener var en mer presis og intens plate. Tidvis er Thirteenth Step på høyden, som i The Package, The Noose og Pet, men sklir noe ut til tider. Tror faktisk bandet med fordel kunne kuttet to-tre låter og blitt stående tilbake med et langt mer komplett album.

yrla
2003-09-21Litt skuffa..

jeg blei litt skuffa jeg.....
men med mine forventinger er det vel ikke så rart..
men men.. setter heller bare på mer de noms en gang til jeg..

sKADd
2003-09-25Troy van Leuweens overgang

For de som lurte så har Troy van Leuween gått over til Queens of the Stone Age.

Yngwie
2003-10-27orgasme?

Noen andre som var nært orgasme på siste "refrenget" av Weak and Powerless? Eller hele platen generelt?

Ellers mener jeg plata er jævli god, selv om lydbildet og stemningen er nokså forskjellig fra Mer de Noms... forresten så er Twiggy også ganske lur i måten å spille på, noe som kommer bedre fram her enn i Manson, som på The Package... der er han rett og slett genial!

Ellers vil jeg takke gud for at det enda finnes dyktige musikere som kan lage kreative og spennende musikk... det finnes nok dritt i verden: Linkin Park, Calling, George Bush...

desperate and ravenous...
I'm so Weak and powerless over you...;)

....
2004-05-21Nurse who loved me

Tenkte bare å få med at Nurse Who Loved Me er ikke en sang av APC. Det er en cover sang som er laget av Faliure..

musikknerd med rosa ullsokker
2004-06-08-

synes faktisk mer de noms var et sandkorn bedre, men A Perfect Circle er ikke perfekt, de er bare en veldig bra metafor på perfeksjonisme. Thirteenth Step er en nydelig plate, og jeg vil garantert ikke bli flau over meg selv når jeg tar den samme platen fram om fem år for å skylle ørekanalene mine litt med noen vakre lydbølger. :)

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

JO JO !!! JA JA !!!...
16.08.17 - 14:09

Hej hej, vad kul att se...
05.07.17 - 16:42

Tips på webbplatser med raba...
21.06.17 - 19:33

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo