cover

The Very Best of The Velvet Underground

The Velvet Underground

CD (2003) - Polydor / Universal / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Avant rock / Eksperimentell / Støyrock

Spor:
Sweet Jane
I'm Sticking With You
I'm Waiting For The Man
What Goes On
White Light/White Heat
All Tomorrow's Parties
Pale Blue Eyes
Femme Fatale
Heroin
Here She Comes Now
Stephanie Says
Venus In Furs
Beginning To See The Light
I Heard Her Call My Name
Some Kinda Love
I Can't Stand It
Sunday Morning
Rock and Roll

Referanser:
The Byrds
The Rolling Stones
Chuck Berry

Vis flere data

Se også:
1969: The Velvet Underground Live - The Velvet Underground (1974)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Vingestekket.

Tilfeldig sammensatt, men selvfølgelig med knallgode låter. Slippes som en del av markedsstrategien til et bilmerke.

Teksten i innercoveret, skrevet av journalist Daryl Easlea, er et forsøk på å legitimere denne utgivelsen. I en kort biografisk gjennomgang, via litt drodling rundt problemet hvordan gi ut en best-of samler med et band som ikke hadde noen hit, ender Easlea opp med en anbefaling om å plassere Velvet i platehylla mellom The Strokes og The Vines som et slags salgsargument. Selv om dette kan virke som en sensasjonspreget og historieløs sammenligning fra en erfaren mann, sympatiserer jeg med Easleas idé om å introdusere The Velvet Underground for nye generasjoner.

Låtmaterialet er hentet fra de fire første platene, det vil si: The Velvet Underground & Nico 1967, White Light/White Heat 1968, The Velvet Underground 1969 og Loaded 1970. I tillegg kommer tre låter fra oppsamlingsalbumet VU 1985, som består av tidligere ikke utgitte låter. Disse tre er I'm Sticking With You, samt Stephanie Says og I Cant Stand It. I'm Sticking With You er, sammen med Afterhours, en av to låter trommeslager Moe Tucker har sunget i Velvet, og i sin naive og viseaktige stil ville den antagelig passet inn sammen med nettopp Afterhours på deres selvtitulerte tredje utgivelse.

Skiva åpner med Sweet Jane og avsluttes av Rock and Roll, begge fra Loaded.
Blant manglene på denne samleren, som utgir seg for en definitiv samler, er utelatelsen av mange av de folk/pop inspirerte låtene fra Loaded.
Who Loves the Sun peker i retning av et Byrds/Stones-aktig sound, det samme gjør Cool It Down, Lonesome Cowboy Bill, Train Round the Bend og Oh! Sweet Nuthin'. Disse låtene er radikale brudd med bandets uttrykk og Lou Reeds låtskriverkunst i forhold til bare et par år tidligere. På dette tidspunktet er altså verken Nico (hun forlot bandet etter første skiva), John Cale eller Moe Tucker en del av bandet lenger. Doug Yule erstattet Cale fra '68, og hans bror Billy tok over stikkene etter Tucker.

Halvparten av låtmaterialet er plukket fra de to første skivene. Vakre, klassiske (og svarte) melodier som Venus In Furs, Heroin, All Tomorrow's Parties, Sunday Morning er selvfølgelig med. Krydderet er ville og kraftfulle rockere som I'm Waiting For The Man, I Heard Her Call My Name og White Light/White Heat. Det er nok disse låtene, samt killerne Rock and Roll og What Goes On, Easlea mener kan ha gjennomslagskraft blant dagens Strokes- og Vines-fans.

Utelatt er også de eksperimentelt orienterte favorittene som European Son, Black Angel's Death Song og Sister Ray. De er vanskeligst å kategorisere, men i mine øyne representerer disse tre låtene essensen i det som gjorde The Velvet Underground til et unikt band. Dette er eksperimentell, improviserende, tung og mørk rock, og representerer ytterpunktene i bandets første periode. Og jeg vil også hevde at Sister Ray er et monument i rockehistorien med sine 18 minutter. Som skuspilleren Klaus Kinski sier: "Ich war nicht monumental, ich war epochal!" Og det er faktiskt det Sister Ray også er, den er epokegjørende, og har kastet lange skygger inn i rockens framtid.

Det hoppes fram og tilbake i tid og låtene blir ikke presentert i noen gjennomtenkt rekkefølge. Det er altså ikke mulig å spore utviklingstrekk i det musikalske uttrykket, noe som ville vært lettere hvis man hadde programmert kronologisk etter år. Ei er det heller markert på noen måte at John Cale forlot bandet etter White Light/White Heat, noe som var avgjørende for bandets sound. Dynamikken, eller rettere sagt elektrisiteten, mellom Lou Reed og Cale var til da den skapende kraften i bandet, og Cales avgang definerer et slags vendepunkt for The Velvet Underground midtveis i karrieren.

Universal/Polydor har, i tillegg til re-utgivelsen av The Velvet Underground & Nico i 2002, sluppet ca. åtte Velvet-samlere siden høsten 2000, skreddersydd for det kinesiske, japanske, franske, engelske og amerikanske markedet i millenniums-serier, introduksjons-versjoner, og i re-mastrede utgaver. I tillegg var Universal/Polydor ansvarlig utgiver for bootleg-samleren The Quine Tapes fra 2001.
Anledningen denne gangen er å utnytte momentet i at låta I'm Sticking With You for tiden brukes i en reklame for bilfabrikanten Hyundai. Universal har også gått med på å sette bilfabrikantens logo på front-coveret, med påfølgende tekst: "Includes: I'm Sticking With You (from the Hyundai TV-advert)". The Velvet Underground blir nå brukt i en reklamekampanje for å gi liv og integritet til en død ting; Warhols banan er erstattet av en annen logo.

Til tross for manglene er dette en samling med utelukkende gode låter. Men det kritikkverdige ved denne utgivelsen er den ignoransen som fremvises ved å gjøre dette til en reklamehappening, og i den prosessen plante logoen for et bilmerke på coveret, som man planter et hvilketsomhelst varemerke på en joggesko. I tillegg vil jeg hevde at låtlisten er tilfeldig sammensatt, med fokus på det lettest tilgjengelig materialet man kan presentere for dagens publikum, uten å vektlegge faktiske detaljer eller viktige kunstneriske trekk i bandets karriere.
Etter min mening en kastrert utgivelse, frarøvet for mange essensielle elementer til å kunne å beskrive bredden i The Velvet Undergrounds estetikk.

Jeg vil også minne publikum på at den til nå definitive samler av The Velvet Underground er en boks ved navn Peel Slowly and See fra 1995. Denne 5CD-boksen er fremdeles tilgjengelig i butikkene til en overkommelig pris, og inneholder alle originalskivene med en mengde interessante ekstraspor. Alternativet er å kjøpe originalalbumene hver for seg.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Death By Unga Bunga - Juvenile Jungle

(Spoon Train Audio)

Pur unge gutter fra Moss viser obskure veier tilbake til 60-tallets garagerock.

Flere:

Jack White - Blunderbuss
Falsobordone - Fikon, Fiddlor och Finlir