cover

Tusk

Camper Van Beethoven

CD (2002) - Pitch-a-tent / Cooking Vinyl

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Collegerock / Indierock

Spor:
Over & over
The ledge
Think about me
Save me a place
Sara
What makes you think you're the one
Storms
That's all for everyone
Not that funny
Sisters of the moon
Angel
That's enough for me
Brown eyes
Never make me cry
I know I'm not wrong
Honey hi
Beautiful child
Walk a thin line
Tusk
Never forget

Referanser:
Fleetwood Mac
Yo La Tengo
Cracker
The Feelies
Robyn Hitchcock
Granfaloon Bus
The Mekons
Thelonious Monster

Vis flere data

Se også:
Popular Songs of Great Strength and Enduring Beauty - Camper Van Beethoven (2008)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Huskelapp

Etter å ha vært borte i mange år, ble opptakene til denne platen nylig gjenfunnet. De kunne godt blitt liggende en stund til...

Jeg hadde nylig en diskusjon med meg selv i den lokale platebutikken.

Den gikk omtrent slik som dette:

- Nei, men dette coveret ser jo kjent ut. Hva er dette for noe? Hvorfor står "Tusk" av Fleetwood Mac i nyhetshylla? Har den kommet ut med bedre lyd og bonusspor, kanskje? Interessant!

- Tulling! Hvor ser du at det står Fleetwood Mac? Er du blind?!

Jeg kikket nærmere på plata.

- Camper van Beethoven?! Er ikke det eks-gruppa til han fyren i Cracker? Hva i all verden? Har Camper van Beethoven spilt inn hele "Tusk" av Fleetwood Mac? Det vitner om god smak, i så fall. Ambisiøst og modig gjort er det også!

- Modig? Tåpelig, spør du meg. Plata kan umulig bli noe annet enn en blek kopi. Du våger ikke å bruke 179 kroner på noe sånt. Du kommer til å sette den bort etter to dager og aldri ta den fram igjen! Hvordan skal Camper van Beethoven kunne gjøre "Save me a place" og "Storms" bedre enn Fleetwood Mac?

- Hva vet du om det? Jeg gjør som jeg vil, og det har jeg alltid gjort. Bare husk hva mamma sa da vi var små og....

På dette tidspunktet hadde sidemannen i platebutikken begynt å kikke på meg.

Jeg følte meg straks utilpass og begynte å skjelve i den høyre stortåa. Heldigvis oppdaget jeg at vedkommende hadde funnet fram Stings "Brand new day" og et eksemplar av "These days" med Bon Jovi. Da fikk jeg plutselig overtaket igjen. Jeg kikket stygt på ham med det høyre øyet. Jeg pekte og viftet med fingrene mine, som var fulle av fett og hudceller fra de mange platene jeg hadde vært bortpå. Jeg lo høyt, løsnet beltet og..... (Jeg tenker at vi stopper der, du er verre enn Peter Green og Lindsey Buckingham til sammen! - red. anm.)

Nå i ettertid vet jeg hvilken stemme jeg burde ha lyttet til.

Til gjengjeld har jeg fått en unnskyldning for å skrive om Fleetwood Macs beste, mest oversette album.

"Tusk" ble en kommersiell fiasko da dobbeltplata kom på markedet i 1979, to år etter storselgeren "Rumours". I ettertid er det svært vanskelig å forstå hvorfor. Greit nok, så er "Tusk" en eksperimentell, litt ufokusert og sær utgivelse der tre høyst ulike låtskrivere gjør akkurat som de vil, nesten som på "White album" av The Beatles. Mange av låtene er spilt inn på Lindsey Buckinghams soverom, og har en skjør skjønnhet man ikke finner andre steder. Resten av opptakene ble gjort i et svindyrt studio i Los Angeles. Kombinasjonen er noe helt for seg selv.

"Tusk" har det aller meste.

Stephen Merritt fra Magnetic Fields, mannen bak en av de mest innholdsrike, bemerkelsesverdige popplatene de siste 30 åra, hadde to favoritter mens han jobbet med "69 love songs", utgitt i 2000. Den ene var "Pet sounds" av The Beach Boys. Den andre var "Tusk".

Nå begynner resten av verden å komme etter.

Camper van Beethoven var slik sett forut for sin tid da gruppa gjorde sin versjon av "Tusk" i mars 1987, på ei hytte i fjellet i California. Utgivelsen ble etterhvert skrinlagt på grunn av krangling innad i bandet. Opptakene forsvant, men ble funnet igjen på et lager i Santa Cruz for noen år siden. Det hadde vel ikke vært noe stort tap hvis de hadde blitt liggende en stund til, selv om plata er helt ok.

Men kjøp for all del "Tusk" av Fleetwood Mac.

Det var i grunnen alt jeg ville si.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 5/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Wilco - Yankee Hotel Foxtrot

(Nonesuch)

Dagens tekst: hvis du bare skal ha en plate i år, så er det ingen vits å utsette kjøpet.

Flere:

The Core & Nils Olav Johansen - Blue Sky
Jaga Jazzist - One-Armed Bandit