cover

Norwegian Short Stories

Aage Kvalbein

CD (2005) - Aurora / Grappa / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Klassisk

Stiler:
Samtidsmusikk

Spor:
Clamavi Per Violoncello solo
Turr Bunn. Fugl i Perlemorskyene
Book of Songs III for solo cello
Monologi, op.45
Music for Cello, op.54
Musica for Cello solo
Sonate no. 1, op.125, nr.45
Kaprioler
Preludium
Sonata Elegica

Referanser:
Johann Sebastian Bach

Vis flere data

Se også:
Mirakler fra den nye verden – en reise i musikk og vin - Aage Kvalbein (2006)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Cello solo

Fra musikalsk ikarosferd til ropet i kosmos.

I forordet til sin plate med verker for solo cello bemerker Aage Kvalbein at han så sent som i 1973 fikk opplyst at antallet verker for solocello var lik null. Gjennom eget virke og personlig oppmuntring har han sørget for at flere slike komposisjoner har sett dagens lys i ettertid og etter tretti år kan han med glede konstantere at antallet verker pr. idag er hele 60. Med lyssterke navn som Arne Nordheim og Antonio Bibalo blant komponistene er dette musikk som fort kan sprenge dens geografisk-spesifikke oppkomst. Kvalbein er selv en av landets ledende musikkutøvere og -ambassadører, med et utall reisedøgn pr. år i et hektisk turnéprogram. Fint at han har funnet tid til å spille inn en "sampler-CD" over nettopp verker for solo cello sånn rett oppunder jul 2005.

Nordheims Clamani er en skikkelig mørk og mystisk sak som maner fram olme beist fra fantasiens dypere lag. En dramatisk stigning mot et lysere overbygg ender i en brå nedstyrting. Denne musikalske ikarosferden er en favoritt på Norwegian Short Stories, dramatisk og pregnant på samme tid, slik Kvalbein også framfører den. Lasse Thoresen og Henrik Hellstenius' verker er også dramatiske og urovekkende, men mer tilbakeholdende enn Nordheims magma-erupsjoner.

Øistein Sommerfeldts Monologi er et mer lyrisk og melodisk oppbygd verk som setter sinnet i et drømmende modus før møtet med Wolfgang Plagges Music for Cello opus 54. Dette høres nesten klassifiserende ut og av en eller annen grunnkom denne melder til å tenke på hardingfela under lytting til Kvalbeins framføring av Plagges motsetningsfylte, men harmoniserende avveininger i den nesten impresjonistiske, rapsodiske stil.

Bibalos bidrag Musica er typisk Bibalo; sammensatt, skiftende mellom det dramatiske, lyrisk-kontemplative og tilbake igjen i stadige kast. Det slo meg at noen burde gitt Bibalo mulighet til å komponere filmmusikk, jeg er temmelig sikker på at i hans musikk ligger det in spe en komponist for de levende billeder, ikke utelukkende for sceniske framførelser.

Vår mikrotonale pionér Bjørn Fongaard er representert med Sonate Nr.1 for Cello opus 46, et av de tidligste norsk verk for cello solo. For folk som kjenner hans komposisjoner for f.eks. gitar og er så heldig å ha hørt disse, vil komposisjonen by på gjenkjennelse. Den kompliserte strukturen i verket påkrever den absolutte oppmerksomhet under lytting, og det er ikke å ta for hardt i å påstå at dette er det stykket som "gir mest for penga".

Terje Bjørklunds Kaprioler er både leken og eksperimentell, og viser instrumentets potensiale i en artig veksling mellom moderne og tradisjonelle klanger. Legg merke til "dansetaktene" som sniker seg inn i de mer dramatiske partiene.

Nils Henrik Aasheims Preludium for Cello Solo er laget som en del av en Obstfelder-resitasjon brukt til en tekst om ensomhet. Sublime toner: Dette er virkelig den enslige stemme, den skjøre hvisken i ensomheten, ropet i kosmos. Kvalbein spiller ut instrumentets klage i språkløs fortrengt og fortrykt tilbakeholdelse. et magisk øyeblikk!

Det hele avrundes med Halvor Haugs Sonata Elegica, et treffsikkert benavnet stykke melankoli. Dette er et grublende stykke, tredelt som forskjellige avtrykk eller punkter i eteren. Midtpartiet har en sterk reisning av nærmest desperat intensitet og påfølgende ettertanke.

Kvalbeins Norwegian Short Stories bør være et sterkt valg i CD-hyllene. For alle med interesse av celloens kraft og for venner av en av våre fremste instrumentalister. Vi imøteser et vol. II med ubehersket entusiasme.

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Windir - Valfar, Ein Windir

(Tabu)

Valfar, Ein Windir er en fin og verdig oppsummering av Windirs så alt for korte karriere.

Flere:

Pow Pow - Last Days On Earth
Flunk - For Sleepyheads Only