cover

Muzio Clementi – For All Ages

Liv Glaser

CD (2006) - Simax / Grappa / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Klassisk

Stiler:
Samtidsmusikk

Spor:
Sonatina op. 36 no. 1 in C Major, no. 3. in C Major, no. 4 in F Major, no. 6 in D Major
Sonata op. 13 no. 6 in F Minor
Sonatina op. 24 no. 2 in B flat Major
Sonata op. 34 no. 2 in G Minor

Referanser:
Wolfgang Amadeus Mozart
Frédéric Chopin
Claude Debussy
Erik Satie

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Delt seier med Mozart

Glaser har begått innspillinger av 'pianoets far' Muzio Clementi på et periodeinstrument.

Den 24. desember 1781 har Keiser Josef den 2. arrangert en konkurranse ved hoffet i Wien mellom to av hans tangentspillere. Duellen skjer gjennom framføring av selvkomponert musikk og brilliante improvisasjoner som stadig øker i vanskelighetsgrad. De har tidligere turnert ved hoffene i hele mellomeuropa. Ingen vil tape ansikt og konkurransen er innbitt. Til slutt er keiseren selv nødt til å gripe inn for å erklære kampen for uavgjort.

Dette ble nok likevel et prestisjenederlag for Wolfgang Amadeus Mozart, som senere furtent mente at motstanderen Muzio Clementi var en sjarlatan som kun spilte som en maskin. Mozart var imidlertid smertelig klar over at Scarlattis stykker var spilleteknisk vanskeligere å spille og skrev i et brev til søsteren sin at hun skulle slutte å øve Scarlatti-stykker fordi de kunne skade fingrene hennes!

Jeg vil imidlertid driste meg til å påstå et Clementi har betydd omtrent like mye for musikkhistorien som det Mozart har. Dette skyldes mye Clementis rolle som forlegger og utgiver av Beethovens musikk i Storbritannia, noe som gav grunnlag for en stadig økende berømmelse fra 1807 og utover. I London grunnla Clementi forløperen til Royal Philharmonic Society i 1813. Til denne byen flyttet han allerede i 1774 (etter å ha bodd, arbeidet og blitt utdannet på et gods utenfor Dorset siden han var 14 år) for å arbeide som organist og cembalist.

Men han fikk større berømmelse for å bidra til pianoets økende utbredelse gjennom sine pianosonater, sine lærebøker og som en virtuøs utøver av instrumentet. Pianoet ble oppfunnet allerede rundt år 1700 av Bartolomeo Cristofori i Firenze i Italia, men fikk vel sitt egentlige, gradvise gjennombrudd mot slutten av århundret. To viktige ambassadører var Domenico Scarlatti og nettopp Muzio Clememti, som til og med drev en pianofabrikk en tid.

Pianosonatene til begge disse influerte senere storheter som Chopin, Debussy og Satie. I Wien ville man ikke gi Clementi like mye kreditt, men både Mozart og Beethoven ble åpenbart påvirket – et av de mest kjent eksemplene er at Mozart brukte et tema fra Clementis B-dursonate (op. 24) i Tryllefløyten.

Sonatene her har altså hatt stor innflytelse fra den "enkle" lille C-dur-sonatinen (de tre satsene varer i til sammen tre og et halvt minutt!) til sonaten i G-moll (op. 34 no. 2) på 20 minutter, jevnt med mange sonater av Beethoven. Komposisjonene (regelbundne, formfullendte og galante) har en del fellestrekk med disse, men også med Mozart, Chopin og Schumann. Schuberts sonater kommer imidlertid i en annen klasse.

Intrumentet som brukes under innspillingene er en kopi av et engelsk hammerflygel, nemlig en Longman og Clementi fra 1799. Den litt mutte klangen typisk for tidlige "fortepianoer" burde således i høyeste grad være etter komponistens egen smak.

Liv Glaser har undervist piano på Norges musikkhøgskole siden 1973 og spiller i en behersket stil som minner meg om Daniel Barenboims innspillinger av Beethoven og Mozart-sonater for EMI på 1960-tallet. Om hun spiller Clementi saktere enn vanlig (jfr. Barenboim) kan jeg imidlertid ikke uttale meg om da jeg ikke har noen referanser tilgjengelig.

Innspillingene har adekvat lyd med noe klang fra omgivelsene, som faktisk var Glenn Gould-studioet i Toronto, Canada. Dette burde vært en utmerket døråpner for de som har lyst til å oppdage at store komponister alltid må ha en læremester og at læremesteren til mange var nettopp Muzio Clementi.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Espers - Espers II

(Drag City)

Årets vakreste plate? Tatt opp på en bølgende eng ved Stonehenge, innspilt på et grønt løvblad og fremført av seks druider på sopptur.

Flere:

Bryan Ferry - Frantic
Diverse artister - I Love Techno: 10 Years - The Classics