cover

Frozen by Blizzard Winds

Kevin Drumm & Lasse Marhaug

CD (2002) - Smalltown Supersound / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

[capsule review in English available]

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Dominert av Marhaug

Marhaug/Drumm i et fullstendig abstrahert lydlandskap på Henie-Onstad.

Hva faen var det?
Jeg snudde meg umiddelbart uten å ha rukket å forestille meg hva jeg skulle få se, løftet armene, sank litt sammen i knærne, og lente overkroppen en anelse bakover, som man gjør instinktivt når man skal beskytte seg. Jeg så ikke noe unormalt, jeg tittet opp, det eneste der oppe var nakne trær og blå himmel. Ikke noe unormalt med det heller. Skippet istedet noen sekunder tilbake på min bærbare spiller for å finne ut at kilden til min plutselige og iskalde noia faktisk er fremkalt av Lasse Marhaug og Kevin Drumm, puster nogenlunde lettet ut og tenker at jeg burde visst bedre. For jeg har tross alt hørt disse to gutta før, hver for seg riktignok, og vet at jeg kan forvente voldsomme og plutselige lydutbrudd. Men det er vanskelig å venne seg til, og denne gangen ble jeg altså totalt overrumplet.

Hitler-Tyskland ville nok kalt dette entartet og brent både skiva og menneskene bak på bål, og i USA kan man sikkert bli saksøkt for å støte sarte sjeler med upatriotisk lyd. Smalltown Supersound gir beng i dette, pakker provokasjonen inn i et omslag som gir assosiasjoner til svart metall (som Marhaug/Drumm er beundrere av) og slipper avantgarden løs på folk. Det er helt suverent, Norge er faktisk et land som tar ytringsfriheten på alvor.

Til tross for at dette er et samarbeid, er Frozen by Blizzard Winds veldig Marhaugsk og preget av hans signatur. Denne signaturen består av ekstreme ekskursjoner i elektronisk støy, jamfør Merzbow, balansert ambient-noise, ekstreme cut-up varianter, klikker og blipper, uidentifiserbare feltopptak, høyfrekvente linjer, og ekstremt lavfrekvente strekk. Strukturen i disse collagene er vanskelig å oppdage. Men det er sikkert at det er noe der, på samme måte som man kan ane en struktur hos eksempelvis Alog og Oval.
Den eksperimentelle gitaristen Drumm er Marhaugs kollaboratør denne gangen. Drumm er vanskelig å definere i lydbildet, men han bruker gitaren som lydkilde for sine idéer, på samme måte som bl.a. Otomo Yosihide og Keith Rowe.

Frozen by Blizzard Winds er ikke blant de mest brutale utgivelsene, selv ikke av Marhaug, selv om den befinner seg langt ute (til venstre) i den musikalske verden. Den har likhetstrekk med One Eye and Watching 7", og bruker delvis en del av samme lydarsenal. Den er preget av mekaniske/repetetive, korte pulsaktige utbrudd, over et varierende og dunkelt bakteppe. Disse (noen ganger brutale) utbruddene har merkelig nok store strukturelle likhetstrekk med melodilinjene man kan høre i fuglesang, uten at jeg skal vektlegge det. Men til tross for den iskalde opplevelsen skissert i innledningen er altså ikke dette karakteristisk for skiva som helhet. De finnes andre steder i hans diskografi, både som soloartist og i duoen Jazzkammer.

I sin kompromissløse tro på sitt eget uttrykk, som Marhaug stadig utvikler, kan han virke provoserende. Lydcollagene han setter sammen kan være fullstendig overrumplende og brutale, senere avbalanserte og vakre, helt til det rett og slett stygge og svært ubehagelige. Fellesnevneren er at lydene som utgjør de forskjellige elementene er fullstendig ugjenkjennelige etter at de er behandlet i hans computer. Frozen by Blizzard Winds er et fullstendig abstrahert kunstverk, anbefaler ingen å prøve forstå hva dette dreier seg om. Veien til galskap er kort for de som er disponert for det.

Også en helt vanlig dag i Grønlandsleiret, folk må ha trodd at jeg var sprø...

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK-...
29.08.14 - 10:51

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: