cover

Langs hver en vei

Ørnulf Holthe

CD (2008) - Carambole / Talent / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Voksenpop / Vise

Spor:
Langs hver en vei
Jernbaneslusk
Min by é Trondhjæm
Dagen i dag
Kvinnen i mitt liv
La oss leve for hverandre
Skomakeranton
Fjellstemning
Til hvem det måtte være
Den syvende himmel
Alle behøver en venn i blant
En del av livet
Sammen igjen
God som gull

Referanser:
Gluntan
Nordre Sving

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Stemmen fra Gluntan

Gamle travere i nyskrevne arrangementer fra hitmakerne i Gluntan.

"Stemmen fra Gluntan gjennom 10 år" sto det på omslaget til Holthes solo-LP fra 1978. Nå er det gått ytterligere 30 år, og Gluntans frontfigur har oppsummert sin karriere på en ny soloplate. Her er de gamle traverne utstyrt med nyskrevne arrangementer og framført med dempet og moden røst av Holthe sjøl.

Til frontfigur i popband å være, har Ørnulf Holthe holdt en lav profil. Bandet har vært viktigst. Holthe er i samme divisjon som Christer Sjögren, men har hatt en ganske tilbaketrukket solokarriere. Det er da ganske naturlig at mesteparten av sangene på Langs Hver En Vei er gode, gamle Gluntan-låter. Yngre folk har kanskje ikke fått det med seg, men Gluntan var ko-los-sale her til lands på 70-tallet. Disse trøndergutta er et av Norges bestselgende band gjennom tiden og de trillet ut hitlåt etter hitlåt i en tiårsperiode som er uten sidestykke i norsk pophistorie.

Langs Hver En Vei som kom rundt 1970 er et av bandets klassiske øyeblikk, med tidsmessig pop-komp, vibrerende korharmonier og virkningsfulle kontraster mellom vers og refreng. Gluntan kom med et brak, holdt dampen oppe mens de erobret landet og putret stille ut på hitlistene på 80-tallet. Men de har vært der hele tida, stadig på turné, etterspurt til spillejobber. For noen år siden, når trønderbiffen Tande P. drev legendariske Dovrehallen i Oslo (og dessverre konket) skapte Gluntan kø langt bortetter Storgata av ivrige fans som ville inn. Blaserte, sjølerklærte urbanitter, som hastet forbi på vei til sush-restauranten og trendbaren, skjønte ikke hva som foregikk. Gluntan, hva var det? At de kan fylle et konsertlokale i Oslo sier mye om hvor stort dette bandet var.

Nyinnspllingene på plata preges av Holthes modne, dypere og litt ru stemme. Han har med én ny sang, det vil si en Roger Whittaker-melodi med ny tekst, Min By É Trondheim, som ser framover. (Holthe sluttet i Gluntan i 1995, og har siden etablert det populære bandet Ørnulf & Sluskan.) Sangene her er i stor grad utenlandske melodier gitt norsk språkdrakt av Holthe selv, Fredrik Friis og andre. Noen av tekstene er gjendiktninger, andre er gitt en særegen norsk koloritt. Det fine med det typiske 70-tallsfenomenet at utenlandske slagere fikk norsk tekst, er at mange av gjendiktningene virkelig ble "norske" i tematikk og lynne. Gluntan var gode på dette, Nordre Sving var et annet band fra samme tid som glimret til på samme felt.

Gamle fans vil nikke gjenkjennende til de fleste sangene, og vil nok måtte venne seg til soundet som er nokså annerledes enn hundrevis av Ønskekonsert-repriser har gjort oss vant til. La Oss Leve For Hverandre er selvsagt med. Hvem husker vel ikke den svenske versjonen av denne landeplagen? Den nye versjonen har ikke originalens særegne klang, en lyd av det sene 60-tall som er vanskelig å gjenskape i dag, men den har en ny fylde som gjør at vi inviteres til å lytte nærmere til sangens universelle appell om fred. Mange av sangene er for øvrig gamle, men de høres nye ut. La gå at tekstene inneholder en god del banale vendinger, men - heisann - dette er slagertekster, ikke Tor Ulven-lyrikk med musikalsk komp. Mens Holthe og hans venner puslet i hop disse voldsomt populære tekstene, satt Profil-generasjonen på sine hybler og skrev poesi uten enderim. De skrev en god del om smerte, Gluntan skrev og sang for hjertet. Ørnulf Holthe binder tida sammen (Gluntan startet i 1965) med denne plata på et vis som vil gå hjem hos både gamle og nye beundrere.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Marnie Stern - This Is It And I Am It And You Are It And So Is That And He Is It And She Is It And It Is It And That Is That

(Kill Rock Stars)

Intrikat, energisk, progressiv og poptastisk, og definitivt noko for seg sjølv. Det er Marnie Stern det.

Flere:

Noxagt - Turning It Down Since 2001
Geoff Berner - Whiskey Rabbi