cover

Can Anthology

Can

2 x CD (1994) - Spoon / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Krautrock / Eksperimentell / Avantgarde / Prog / Elektronisk / World

Spor:
Father Cannot Yell
Soup
Mother Sky
She Brings the Rain
Mushroom
One More Night
Outside My Door
Spoon
Halleluwah
Aumgn
Dizzy Dizzy
You Doo Right


Uphill
Mother Upduff
Doko E.
Musette
Blue Bag
TV Spot
Half Past One
Moonshake
Future Days
Cascade Waltz
I Want More
Animal Waves
Don't Say No
Aspectacle
Below This Level
Hoolah Hoolah
Last Night Sleep

Referanser:
The Velvet Underground
Pink Floyd
Frank Zappa
Ash Ra Tempel
Kraftwerk
Jah Wobble
Faust

Vis flere data

Se også:
Can DVD - Can (2003)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Kölnerdomen

25 års musikkhistorie samlet over to plater. Can er fremdeles like relevante som for 40 år siden.

Et av de tristeste synene i Oslos konserthistorie de siste årene var å se den spinkle ryggen til Damo Suzuki hengende ensom ved baren etter en formidabel konsert med Cul de Sac. Ytterst få av hovedstadens musikkinteresserte fant det for godt å møte opp denne kvelden i 2003, enten av kollektiv hukommelsesvikt, uforståelig vrangvilje eller rett og slett uvitenhet. Det er lov å håpe på det siste. For her stod altså en av rockens udiskutable størrelser, vokalist i et vår tids mest innflytelsesrike band, ja en levende legende tør vi påstå, for anledning sammen med et prima orkester, uten at noen brydde seg! Det er ikke lett å bli klok på denne verden. La oss heller skru klokka nesten 40 år tilbake, og til det som skulle bli starten på et unikt musikalsk eventyr.

Vi snakker selvsagt om Can. Köln-bandet som kombinerte tysk disiplin med ekvatorialske rytmer, motorisk kontroll med frigjort lynne, klassisk dannelse med grenseløs utforskertrang. Bandets faste stamme; Holger Czukay (bass), Jaki Liebzeit (the man-machine på trommer), nå avdøde Michael Karoli på gitar og keyboardist Irmin Schmidt dannet en sjelden samordnet og sterk enhet. To vokalister preget bandets gullalder; amerikanske Malcolm Mooney og japanske Damo Suzuki. Dette er årene fra 1968 til 1975, da Can ga ut et knippe plater som alle må inngå i enhver seriøs platesamling. Disse årene er da også godt ivaretatt på samleren Anthology, her i en remasteret utgave (den ble opprinnelig utgitt i 1995, da med Mooney på coveret om jeg ikke husker helt feil, som i så fall er retusjert på denne utgaven).

Over 29 spor/to plater gir Anthology et dekkende tverrsnitt av bandets karrière, og den anbefales særlig til to grupper kjøpere: De som vil bli bedre kjent med Can og de som allerede har de fleste platene men som er for late til å bytte skive for å høre favorittsporene. For den første gruppen tør dette være en skatt, for den andre gruppen vil det være litt skuffende å oppdage at noen potensielle slagere er utelatt eller forkortet (Halleluwah er eksempelvis mikset ned til fattige 5:37).

CD1 er klart den beste, da den inkluderer stoff fra Monster Movie (1969), Soundtracks (70), Tago Mago (71) og Ege Bamyasi (72). Det er umulig å trå feil i denne materien. Irmin Schmidt hadde kommet hjem fra studie i USA med New Yorks eksperimentelle impro/minimalist-scene i øret (Velvet Underground, Terry Riley, LaMonte Young), Czukay var elev av Karlheinz Stockhausen og Liebzeit en frijazzer som, i følge notatene i heftet, lærte hemmelige voodoo-teknikker i sin spillestil, og til slutt unge, sjarmererende Karoli – rock-gitaristen. Sammen med den amerikanske kunsteren Malcolm Mooney tilbragte de endeløse timer i sitt eget Inner Space-studio – et sted for langstrakte jammer og musikalsk utforskertrang. Tidlig i karrièren er innflytelsen av Velvet særlig sterkt tilstede; hør for eksempel det frenetiske drivet i Father Cannot Yell og 20 minutter korte Yoo Doo Right. Snart skulle Can utvikle seg utover Velvet-stilen, og hele resten av bandets levetid viser en konstant utvikling. Allerede på Tago Mago var de på vei inn i en større verden enn det jordiske gateplan, der påvirkning fra østen, funk, elektronika og mystisisme satte sitt preg. Mellom mektige Tago Mago og den herlig tyktflytende Future Days, leverte de mer poporienterte Ege Bamyasi, hvis hitsingle Spoon nådde førsteplass på de tyske platelistene.

Can startet tidlig med å eksperimentere ikke bare med påvirkning utenfra, men de tok også opp i seg den teknologiske utviklingen som skjedde på den tiden, og var tidlige innovatører innen elektronisk musikk. Dette gjenspeiles ytterligere utover i karrièren, som tross enkelte bra låter, aldri nådde helt samme nivå etter Soon Over Babaluma (74). Sammen med Delay 68 (ikke utgitt før i 1981) representerer disse to platene høydepunktene på disc 2. Fra midten av 70-tallet gikk eksperimentviljen litt på bekostning av både energi og fundament. Flørting med disco, techno, afro-funk, jazzrock og prog falt ikke like heldig ut. Can gikk aldri helt til bunns, men jeg er glad de ikke holdt det gående langt utover på 80-tallet!

Anthology gir oss hele spekteret. Aldri noe annet seg selv, aldri redd for det uprøvde er det ikke vanskelig å forstå den massive innflytelsen Can har hatt, en påvirkning som ikke helt har kommet godt nok frem. Mitt første møte med bandet var gjennom amerikanske Thin White Ropes cover av Yoo Doo Right, ellers kan vi nevne PIL og Radiohead, fra Flaming Lips til Primal Scream som alle er inspirert av disse toner (for ikke nevne band som Spoon og Mooney Suzuki). Fine liner notes er ved Leon Muraglia fra Kosmische Club i London og vårt eget Salvatore – som sikkert har hatt sine runder med kollektive dansesanser til Halleluwah før de har satt igang med sitt eget inner space. Et rituale jeg unner alle!

For ordens skyld; nå er også alle bandets øvrige utgivelser remasteret, den fabelaktige triple DVD/CDen er fremdeles tilgjengelig, og det er sjelden å påpeke at en plate med så sterkt låtmateriale og så gjennomgående solid historisk kvalitet egentlig er noe overflødig.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Jens Lekman - Night Falls over Kortedala

(Service / Secretly Canadian)

Etter noen år med diverse samarbeid verden over er Lekman endelig ute av studioet igjen, og Skandinavia holder pusten.

Flere:

The Lionheart Brothers - Matters Of Love And Nature
Espers - Espers II