cover

Tempo Tantrum

The Woggles

CD (2009) - Wicked Cool

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Surf / Garasjerock / Rock'n'Roll

Spor:
Tempo Tantrum
Los Angeles No Niseimaturi
The Elbow Twist
Valleri
Bullfrog
Sweet Tea
On The Move
The Kingdom Of Nye
Theme From The Vindicators
Flash Flood
Mr. Peppermint Man
El Toro

Referanser:
Link Wray
Billy Childish
Thee Headcoats
Dick Dale
The Fleshtones
The Trashmen

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Garasjemoro

Norgesaktuelle The Woggles byr opp til fest med energisk og bra samler.

Amerikanske The Woggles har holdt det gående i drøye tjue år med sin miks av surf, garasje og hissig rock'n'roll i arven fra 60-tallet. Den omfattende katalogen teller et lite trillebårlass med sjutommere, åtte album og deltakelse på en haug av samlere, der b-kultur, actionrock og tilstøtende moro kan være noen av stikkordene. Bandet har fått celebre fans som Ray Davies, Iggy Pop og Little Steven. Sistnevntes Wicked Cool label innlemmet The Woggles i sin stall med fine Rock and Roll Backlash i 2007, og slapp i år samleren Tempo Tantrum med Atlanta-bandet.

The Woggles består av aliasene Buzz Hagstrom (bass), Dan Elektro (trommer), The Flesh Hammer (kom fra Guadalcanal Diary og tok over gitarlyden da grunnlegger George Montague Holton III døde i 2003) og Professor Mighty Manfred (vokal). Kvartetten har fått en del oppmerksomhet de siste årene, der intens turnévirksomhet har båret frukter i gnistrende konsertkritikker og voksende publikum. Mange års hardt arbeid i den musikalske undergrunnen har også ført til gode tilbakemeldinger på platene deres. Ragged But Right ble i 2003 ble trukket frem som en av årets ti beste album av Little Steven på hans radioshow Underground Garage, og samme sted ble It's Not About What I Want (It's What You Got) kåret til årets beste låt av lytterne i 2006.

Tempo Tantrum er en instrumentalsamling, der vokalen mer eller mindre er fraværende. Nå er på ingen måte The Woggles bare et instrumentalband, langt i fra, men på dette fonogrammet samles en del av det bandet har gjort (stort sett) uten vokal i perioden 93 - 2006. Dermed fremstår ikke platen som noen opplagt best-of, men som en samling av singler, coverlåter og stoff hentet fra diverse samlere. Som mange i dette terrenget har nok The Woggles sterkere liverykte (de skal vissnok være oppsiktsvekkende bra på scenen) enn på plate, men Tempo Tantrum er uansett rimelig medrivende og på sitt beste regelrett hektende tøff.

Tittelkuttet sparker viltert i gang en snasen halvtime med fuzzgitarer og hissige rytmer som raskt forplanter seg til føtter og smilebånd. Surf og Link Wray er naturlig referanser, men The Woggles gaper også over alt fra soul til mariachi, og spytter det hele ut med energien fra Nuggets-boksene. Ikke spesielt nyskapende og innovativt med andre ord, men så er det da heller ikke det som er misjonen til dette bandet. Tvert i mot, her er det tradisjon og moro som gjelder.

Noen små dødpunkter tiltross, Tempo Tantrum byr stort sett opp til fest, og blant festens høydepunkter finner vi primalskriket The Elbow Twist, den røffe radbrekkingen av Valleri (kjent fra The Monkees) og ikke minst hyllesten av vennene i The Fleshtones, som de tolker på supert vis i Theme From the Vindicators. Nevnes må også El Toro, som i mariachi-drakt med spanske tekster og smukt trompetspill representerer et av ytterpunktene på en samler som i riktige dosering vil løfte en traurig kveld mot stjernene, med eller uten dansesko.

Tempo Tantrum lander et sted mellom fire og fem på grooveskalaen, selv om den neppe er noen essensiell skive. Men som humørspreder gjør den jobben, og da rundes det glatt oppover her i gården. Sammen med bandets heftige liverykte bygger platen dessuten opp forventninger om støyende kvelder med actionrock og primitiv moro når bandet i disse novemberdager besøker Norge, med konserter i Bergen (torsdag), Fredrikstad (fredag), Oslo (lørdag) og Tromsø (søndag). Et utmerket alternativ til sesongens illeluktende julekonserter, vil jeg formode.

Mer info i grooves konsertkalender.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Gluecifer - Automatic Thrill

(Epic)

Medlemmene i Turbojugend blir stadig yngre, usminkede Gluecifer setter skapet på plass.

Flere:

Thule - Liquid (Rock and Roll Dream)
Solveig Slettahjell Slow Motion Quintet - Pixiedust