cover

Black Foliage: Animation Music Volume 1

Olivia Tremor Control

CD (1999) - Flydaddy / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Indierock / Retropop

Spor:
(side 1)
Opening
A Peculiar Noise Called "Train Director"
Combinations
Hideaway
Black Foliage Animation 1
Combinations
the Sky Is a Harpsichord Canvas
A Sleepy Company
Grass Canons
(side 2)
A New Day
Combinations
Black Foliage Animation 2
I Have Been Floated
Paranormal Echoes
Black Foliage Animation 3
A Place We Have Been To
(side 3)
Black Foliage (Itself)
The Sylvan Screen
The Bark and Below It
Black Foliage Animation 4
(side 4)
California Demise 3
Looking For Quiet Seeds
Combinations
Mystery
Another Set of Bees in the Museum
Black Foliage Animation 5
Hilltop Procession Momentum Gaining

Referanser:
Great Lakes
Of Montreal
Neutral Milk Hotel
Apples In Stereo
Elf Power
The Late B.P. Helium
The Gerbils
Circulatory System

Vis flere data

Se også:
Music From the Unrealized Film Script, Dusk at Cubist Castle - Olivia Tremor Control (1997)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Animert, ikke levende

Jeg har ingenting imot pur støy, avantpop-strategier eller ren, skjær galskap, men musikken må engasjere, dra meg inn.

La meg først slå fast at mytologien som omgir Olivia Tremor Control (heretter OTC) - og den er ikke snau, kan jeg fortelle - interesserer meg omtrent like mye som den indiske valutakursen, håret i naboens suppe eller Idol-Kjartans vei videre. Om bandet så har spilt låtene sine inn baklengs, opp ned og under vann, med halvtette snorkler og sprukne dykkermasker - vel, sånt sier ikke allverdens om musikalske resultater, men desto mer om pretensjoner.

Det samme gjelder det sidelange essayet som er å finne i coveret, sammen med bandets kommentarer til alle 27 (!) låtene. Et lite utdrag kan være på sin plass, fra teksten som følger "A sleepy company": The violin and clarinet tracks in the first break were synced to the mix to retain the qualities of a fortunate accident that occured as the the part was being realized at home, as the mix returns to the chorus the violins and the clarinets slowly fall out of sync with each other to create a natural phase-like effect - the closing animation is all made up of violins and cellos from the chorus.

Javel. Takk skal dere ha.

Etterretningen forteller meg at denne plata (dette verket?) opprinnelig ble utgitt i 1999, men at det er blitt relansert i år, uten noen åpenbare endringer verken hva låtutvalg eller grafisk arbeid angår. Det er fortsatt "The California demise" (tittelen på bandets første EP) og låten "Black foliage (itself)" som ligger i bunnen av de mange inn- og utfallene som utgjør OTCs andrealbum (innspilt mellom 1995 og 1998) - forskjellige versjoner av og tilnærminger til gamle innspillinger, temaer og lyder, fra helstøpte popmelodier til båndstøy, reverserte blåserloops og stupelyder (ja, lyden av noen som stuper).

Det finnes en rekke flotte øyeblikk her: "Paranormal echoes", "I have been floated" og særlig "Hideaway" er fabelaktige poplåter - de medfølgende absurditetene trenger ikke en gang skrelles bort, de utdyper og beriker snarere OTCs opplegg og gjør sangene enda mer minneverdige.

Men det meste her irriterer dessverre bare. Jeg har ingenting imot pur støy (Aphex Twin), avantpop-strategier (Flaming Lips) eller ren, skjær galskap (store deler av en viss herr Wilsons "Smile", for eksempel) - musikken må imidlertid engasjere, dra meg inn, eller mer pregnant: være tilstede som annet enn kun støy, strategi og galskap. Den må leve, for å si det enkelt og tydelig. Jeg savner altfor ofte følelsen av nettopp det på "Black foliage: Animation music".

For å bli brutalt personlig: Denne plata minner meg om enkelte jeg en gang jobbet sammen med, i en platesjappe, for noe som begynner å bli en del år siden. Fine mennesker, hele gjengen, men ikke altfor opptatt av verken hygiene, samfunn eller musikkhistorie. De vasket seg sjelden, de ante ikke hvem Madeleine Albright var, og - kanskje viktigst - de hadde ingen interesse av å høre Todd Rundgren, The Rolling Stones, Curtis Mayfield eller tidlig Elton John. Favorittbandet The Apples In Stereo ("tidenes band!") holdt i massevis.

Fnis.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 5/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.