cover

Revenge

Årabrot

CD (2010) - Fysisk Format / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Metal / Støyrock / Hardcore

Spor:
The Most Sophisticated Form of Revenge
Interim Me
The Wretched Child
The Dolorous Years
Murder
End of First Chant I
The Pilgrimage
End of First Chant II
The Primrose Path

Referanser:
Today is the Day
Nirvana
Noxagt
Pissed Jeans
Ranheim
Flipper
Shellac
Big Black
Jesus Lizard

Vis flere data

Se også:
Adding D to Anger - Årabrot (2001)
Rogues Gallery - Årabrot (2003)
Proposing a Pact With Jesus - Årabrot (2005)
Proposing a Pact With Jesus - Årabrot (2005)
Rep.Rep - Årabrot (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Hevn, død og videre liv

Stadig mer foredlet støyrock fra Haugesunds fineste.

Det er egentlig litt av en lykkelig historie dette. For Årabrot har vært et bra band helt fra begynnelsen, med et solid definert sound som strengt tatt ikke har forandret seg alt for mye.

Det har vært punchy støyrock i 90-tallsgata til Amphetamine Reptile-katalogen, med sunne innstikk av hardcore og alt som er bråkete og godt i rocken, hele veien. De har jobbet med såkalte stjerneprodusenter som Billy Anderson og Steve Albini og har de siste årene funnet fast plass i lagoppstillingen til støymannen og lydkunstneren Stian Skagen, uten at Årabrot noensinne har hørtes ut som noe annet enn Årabrot. En stadig foredling av noe som var fint i utgangspunktet.

Og slik er Revenge, Årabrots fjerde album, deres mest foredlede til nå. De korte og aggressive punklåtene er fremdeles med, denne gangen heter de for eksempel The Most Sophisticated Form of Revenge eller Murder. Sistnevnte har med tekstlinjene som må sies å være oppsummerende for denne plata rent innholdsmessig:

Die! Die! Die!

Kjapt, skittent og rett i strupen - som vanlig. De lengre, mer midtempo-orienterte låtene som dominerte forrigeplata The Brother Seed har fått sine avleggere i Interim Me og The Pilgrimage. Her er ubehaget mer krypende. Så har vi droneestetikken og de lange linjene som ble utforsket med Stian Skagens inntog i bandet på EP-ene AbsoluteNegativism og I Rove, som på denne plata gjør seg gjeldene i de monumentale The Dolorous Years og The Primrose Path, enda lengre og enda mer krypende låter som er med på å gi plata nødvendig balanse og struktur.

I presseskrivet snakkes det om at Revenge er som en konklusjon på prosessen som de to EP-ene og albumet fra i fjor utgjør. Det er kanskje ikke høflig å si seg uenig med kunstens opphavsmenn, men i mine ører høres ikke dette ut som en konklusjon i det hele tatt, mer som en logisk fortsettelse og neste skritt mot enda flere bra plater og enda flere energiske konserter, gjerne i bar overkropp mens svetten spruter.

For å være en plate som er såpass opptatt av hevn og død er dette musikk som gir oppsiktsvekkende store vyer for for videre liv og håp for rocken.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - 20 Years of Dischord

(Dischord)

En obligatorisk samler fra DisChord. Denne triple boksen er en gjennomført, delikat og historisk dokumentasjon.

Flere:

Proviant Audio - Real Love Tastes Like This
The Thing - Garage