cover

A Small Pocket of Pure Spirit

Silver Sunshine

CD-EP (2005) - Empyrean / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Pop / Retropop / Psykedelia / Folkpop

Spor:
144,000
Waiting For the Sun
She's the Reason
Another Day
Hiroshima Never Again

Referanser:
The Beatles
The Zombies
The Move
Pretty Things

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


A ray of sunshine

Firergjeng fra San Diego hyller den nostalgiske sommer, forgangent håp og lysere tider.

Det er en møkkatid, ingen vei utenom.

Tiden mellom man stiller klokka ned til den hersens vintertida og lar seg bevege av barnslig julefryd er en lang, mørk masse som man enten kan lulle seg bedøvende inn i med et teppe rundt kroppen eller etter beste evne belyse litt på egen hånd. I et bestemt forsøk på sistnevnte benyttes dermed dagene til muntre og skjødesløse tiltak som ikke er livsnødvendige resten av året; sprette en flaske rødvin en tirsdag kveld, se positive filmer som I Dine Sko eller Me and You and Everyone We Know, løse bare de letteste sudoko-oppgavene eller høre på musikk som presser frem en eller annen gløtt av solskinn. Og her kommer altså Silver Sunshine til sin rett. San Diego-bandet (i november er det bare musikk fra - eller relatert til - California som gjelds) som ga ut sin debut i 2004, lemper på gørra med en femspors EP, en lomme med ren glød som ikke nødvendigvis varer året ut, men som gir 20 minutter lykke.

De lar seg med glede plassere i en tidsmaskin for å kastes tilbake til de eviggrønne somre, der Zombies, Pink Floyd, Pretty Things og The Move var tidens navn. Åpningslåten 144.000 må henspille på hvor mange ganger en slik låt kan spilles før man går lei - en formel som er gjennomgående på de tre første sporene: todelte vokalharmonier, svaiende melodier og varm tangentbruk (Wurlitzer, mellotron), en blanding av det nostalgiske og det bejublende, The Beatles 1966-67 og Oasis 30 år etter, og dyrken av den umiddelbare melodiske glede med en psykedelia-regnbue hvilende over seg.

Tre feiende fine låter altså, og de to siste er heller ikke avkok. Den akustiske Another Day (Blackbird, anyone?) smaker riktignok litt for mye mint, og selv om instrumentalen Hiroshima Never Again har et ganske drivende groove av slagverk krysset med Hendrix sine gitarbomber, så er den ikke ekstatisk nok til å danse barbent i parken, ei heller friggjørende nok at den gir umiddelbar trang til å dasse rundt i fredstog med hjemmelagde plakater på skulderen. Det platen derimot gir er en liten og akk så velkommen smak av sommer.

Hvis man foretrekker sin popmusikk av dette slaget med norske farger, så er vel The Jessica Fletchers det mest umiddelbare alternativet.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK-...
29.08.14 - 10:51

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: