cover

Mountaineering

Ergo

CD (2009) - Metronomicon Audio / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Folk / Psykedelia

Spor:
Dilettantes and Jew's Harp Players
Mt.
Birds on Every Bough
Developers! Developers! Developers!
Spring Rag
Bastards! Bastards! Bastards!
Yet, They Do Not Sing
The Butcher's Boy
River Convolved
Different Arms

Referanser:
Six Organs of Admittance
Magnus Moriarty™
Sufjan Stevens
James Blackshaw
Thinguma*jigSaw

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Cogito, ergo sum

Den musikalske altmuligmann har funnet frem skreppa og farer til fjells.

Vil du være med på tur? Den unge Oslo-artisten Marius Ergo har pakket sekken full av akustiske instrumenter og tar veien gjennom villniss og gjengrodde stier med retning mot fjellheimen. Det er kanskje i like stor grad ferden i seg selv - og kanskje pausene på veien - som er vel så viktig som målet her.

Ergo fører oss som en stødig kjentmann inn i landskap som er velkjent, men nytenkende. Utgangspunktet er helst å finne i tradisjonell anglo-amerikansk folkmusikk, men sett gjennom moderne og egenartede briller.

For å ta den mest naturlige rasten først: The Butcher's Boy er en innspilling av Kentuckys store (en av dem) folkmusiker og banjospiller Buell Kazee. Det er en tragisk historie om den unge jenta som henger seg på pikerommet i endeløs kjærlighetssorg grunnet en svikefull jernbanedreng, nærmest foran øynene på foreldrene. Den ble spilt inn i 1928, og de fleste er vel i likhet med undertegnede kjent med den gjennom Harry Smiths definerende låtsamling Anthology of American Folk Music fra tidlig 50-tall.

Marius Ergo kjenner nok godt til amerikansk folklore, og gjør en inderlig, nedtonet utgave av den klassiske vise, her med akustisk gitar som erstatter for Kazees banjo, og med et mer psykedelisk - og jeg vil legge til - britisk lydende tilsnitt. Ergo er ikke bare godt bevandret i amerikansk folk, han kjennes også som en venn av moderne indierock, balkan, gamelan og støyrock for å nevne litt, noe han får utløp for gjennom sitt engasjement i band som Truls and the Trees, Kaospilot, Center of the Universe og Now We've Got Members. Han er i det hele tatt en av de mest kreative, allsidige og spennende krefter i Oslos musikkmiljø. Det var derfor med høye forventninger jeg ventet på hans plate, og en glede å kunne si at han svarer til disse. Mountaineering er drapert som en folkplate, men flere av hans mange andre sider skinner gjennom også gjennom her. Begrepet "amerikansk folk" skal derfor ikke benyttes for henlede oppmerksomheten til spinnville hjemmebrentsfester fra Kentucky, for dette er i det store og hele en neddempet plate med strimer av oppløftende pop. De tradisjonelle instrumentene benyttes dermed ikke til å kopiere gamle røvere, men snarere som et verktøy for å skape noe eget.

Den lettbente åpningen Dilettantes and Jew's Harp Players legger ut i friskt mot, men det tar ikke lang tid før Ergo møter mer disige landskap enn blåbærenga. Mt. flyter ut i tåkeheimen og møter en instrumental frifant i Birds on Every Bough som lar improvisert gitarspill møte tysk orgelrepetisjon. Tittelen på Developers! Developers! Developers! skal i følge utgiveren være hentet fra en av den særs usympatiske Microsoft-sjefen Steve Ballmers selsomme seanser. Desto flottere at Ergo tar hans utbrudd og lager en helt nydelig, vemodig poplåt der vi nærmest kan "watch the sparks fly". Tittelformen benyttes litt senere på Bastards! Bastards! Bastards! i det som er en slentrende, litt naivistisk poplåt.

De godlynte poplåtene møter også noe mer motstand, og samarbeidet mellom Ergos gitarspill og saksofonist Kjetil Møster må i så måte særlig fremheves. Korte Yet, They Do Not Sing er et surrealistisk, atonalt sidespor jeg kunne tenkt meg at de hadde fulgt videre. De møtes heldigvis igjen på meget flotte Different Arms. Åtte minutter som samler trådene: Ergo, fiolinist og med-metronomiker Magnus Moriarty og Møster møtes til slutt. Kanskje de er fremme, nådd toppen. Dette er en låt som fanger utsynet i en siste hvile - og når den ender i klukkende sildring fra en bekk så er det bare helt riktig alt sammen.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Ghostface Killah - Bulletproof Wallets

(Epic)

En gang i tiden var Wu-Tang banebrytende. Dømmer man ut fra GFKs nye plate har de gått over til å lage helt vanlig, rett fram jævlig bra musikk.

Flere:

Television - Marquee Moon
The National - High Violet