cover

Until the Sadness Is Gone

David & The Citizens

CD (2003) - Adrian Recordings / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Folkpop

Spor:
The End
Graycoated Morning
Until the Sadness is Gone
Never a Bottom
New Direction
Long Days
Sore Feet + Blisters
On All American Winds
Let's Not Fall Apart
Silverjacketgirl
As You Fall (I Watch With Love)

Referanser:
Belle & Sebastian
Bright Eyes
The Elected
Isolation Years
Jens Lekman
St. Thomas

Vis flere data

Se også:
For All Happy Endings - David & The Citizens (2002)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Gladtrist

David & the Citizens synger om tristhet på en måte som får deg til å hoppe rundt og feire den.

David & the Citizens er først og fremst bandet til David Fridlund. Etter en del utskiftninger har den nåværende besetningen holdt sammen siden 2000. Etter å ha gitt ut et par kritikerroste ep'er kom debutalbumet "For all happy endings" for to år siden. En del vil sikkert huske "Song against life", som ble hyppig spilt på MTV.

Årets plate, "Until the sadness is gone", tar tak og rister godt i deg fra starten av. Førstesporet "The end" har litt av The Decemberists i seg, men det er på den neste låta, "Greycoated morning", jeg føler at gruppa viser hvem den er, og hva den vil si. På samme måte som med Håkan Hellström, men kanskje enda mer i likhet med Bad Cash Quartets fine debutplate fra 2001, tar David & the Citizens for seg triste temaer, men synger om dem på en måte som får deg til å hoppe rundt og feire tristheten.

I samme spor følger bandet opp med tittellåta, "New direction, "Long days" og platas beste sang, "Let's not fall apart". Innimellom disse har David & the Citizens funnet plass til et par riktig så triste, men fine ballader - "Never a bottom" og "All American winds". Sistnevnte høres ut som en semi-bra versjon av Death Cab for Cuties fantastiske "Transatlanticism". På samme låt høres svenskene også ut som et annet band, men uansett hvor mye jeg vrir og vrenger på de små grå, klarer jeg ikke helt å finne ut hvilket.

"Until the sadness is gone" er nok både hakket mørkere og hardere enn den forrige plata til David & the Citizens, noe jeg personlig er meget glad for, etter å ha hørt vel mye fin og forsiktig "svenskpop" det siste året. Likevel vil jeg ikke kalle dette noe annet enn melodiøs pop/rock.

Jeg er nødt for å nevne en liten, ehh, kuriositet. Fengende "Let's not fall apart" vil få mange runder i spilleren min framover, fordi den gir meg en følelse av sommer. Men når David Fridlund synger "Efficiency above all, get yourself free by following a plot", klarer jeg ikke la være å henge meg opp i at det er helt likt ei linje fra en av disse Boyzvoice-sangene (Erik da, sa jeg ikke at du skulle legge bort Boyzvoice-platene dine? - red. anm). Jeg husker ikke hvilken av dem, men jeg er sikker på at det ikke bare kan være meg.

Uansett er det bare å konstatere at nok et svensk band har klart å lage ei flott sommerplate. Den er ikke uten svakheter, men godt over gjennomsnittet.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

pstereo logo

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.