Person to Person

Foreign Born

CD (2009) - Secretly Canadian / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Delikat balansegang

Den californiske solen blender vel oftere sine ofre enn den gjør ting klarere, men her fungerer den virkelig som en øyeåpner iblant.

Av Øyvind Rones

Del på facebook28.08.2009

Et av de aller ferskeste navnene hos Secretly Canadian gjorde solid førsteinntrykk da de ga oss Vacationing People som en smakebit fra Person To Person. Låten og etter hvert albumet ble kjapt en sentral del av sommerlydsporet i totusenogni, men det har ikke vært en helt uproblematisk reise. Den oppnår metningspunkter på flere måter, og det er ikke alltid like lett å skille mellom å være oppsvulmet og det å være tilfredsstillende mett.

Man kunne blitt unnskyldt for å mene at Person To Person ikke bærer noen steder. Det de fleste musikkjournalister ville kalt tidløst om det var ment positivt og intetsigende om det var ment negativt. Og gjerne skriver man en så tvetydig omtale at det kunne betydd begge deler på en gang. Det er sannelig ikke lett å være intellektuell iblant? Og der opphøyde jeg musikkjournalistikk til noe intellektuelt. Makan!

Nei, men hva med denne musikken da?

Joda, dagens indierock har en tendens til å fremstå som selvhøytidelig og innbilsk, enten den vil det eller ikke. Mulig det er ørene våre som oppfatter det slik like mye som det er band som lager den type musikk, men det får så være. Foreign Born kunne lett falt i den kategorien, men av noen få grunner slipper de unna. For det første så har de en usedvanlig sprudlende tilnærmingsmåte til selv de dystreste av sine verker. For det andre så makter de å forbli laidback når låtene på sett og vis tar av. Nesten hver eneste låt er eksempler på dette, selv om låter som That Old Sun og nevnte Vacationing People fungerer aller best.

Det låter uansett særdeles delikat til tider. Problemet ligger også til dels der, det kan i resten av tilfellene virke oppskriftsmessig delikat. Luksusproblem sier du? Tjo. Men det tærer på det også. Og vokalen er en utfordring i seg selv egentlig, slik den virkelig tvinger seg på som en blanding av Jeff Tweedy og Rufus Wainwright. Flott stemme med andre ord, men både tilvenning og doserte mengder er nødvendig.

Men når det hele er omgitt av den herlige vestkystgløden, og en slags innbitthet som nekter å slippe taket selv om man skulle være en uskyldig forbipasserende. Vacationing People gjorde det først på egen hånd, så vi ble da sannelig rikelig advart også.

Og det er nettopp der styrkene til Foreign Born ligger, i den varme sommerbrisen, følelsen av at solnedgangen inviterer til en eksklusiv fest. På ingen måte en legendarisk fest, men en av de hyggeligste i løpet av hele sommeren. Og det forundrer meg ikke om den kommer til å stå for en lignende effekt langt ut i både høst og vinter.

Groovissimo