cover

Everything Comes & Goes: A Tribute to Black Sabbath

Diverse artister

CD (2005) - Temporary Residence / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Hardrock / Støyrock / Countryrock / Stoner

Spor:
F/X
Reversible Sabbath
Black Sabbath
Iron Man
Changes
Fairies Wear Boots
Planet Caravan
Sabbath Bloody Sabbath
Sweet Leaf

Referanser:
Black Sabbath

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Sabbath Bloody Sabbath

Sabbath slik du trolig aldri har hørt låtene deres tidligere. Tolkninger av blant andre Ruins, The Anomoanon og Four Tet.

Åtte lange år tok det Temporary Residence å gjøre ferdig denne hyllestplaten til Black Sabbath. Et poeng som kan illustreres med at ett av bandene ble dannet, spilte inn én låt (til denne platen) og ble oppløst før de rakk å gi ut noe annet. Tilfellet gjelder Curtis Harvey Trio (Harvey fra Rex, Loftus, Pullman), som dessverre endte sin karriere med en nydelig akustisk folkversjon av Changes.

Changes utgjør en av ni tolkninger av Black Sabbath på Everything Comes & Goes, der de færreste gjør særlig forsøk på å tilnærme seg originalmaterialet på konvensjonelt vis - mer i tråd med Giant Sands uvirkelige Iron Man fra deres Cover Magazine (2002). Men Everything Comes & Goes er en hel plate med denslags sprikende versjoner, og dermed fylles et av de fremste kriteriene for et slik prosjekt; nemlig at man plasserer originalene inn i et annet rom, som både er til beste for den opprinnelige låten, og helst, selvsagt, viser nye sider av den. Et raskt blikk på artistlisten gir raskt signaler om dette er noe utenom det vanlige; Ruins, Grails, Four Tet, Matmos og The Anomoanon virker å være en broget gjeng å samle sammen rundt Black Sabbaths alter, men det fungerer faktisk meget godt. Epoken de konsentrerer seg om pendler mellom Sabbaths fire første - og klassiske - album.

Matmos slipper "billig unna" med sin F/X, som er snaue to minutter med klikk'n'knitter. Noe meningsløst knapp, men den setter i hvert fall en standard på en plate der utradisjonelt og vågalt er to nøkkelord. Japanske Ruins er noe mer underholdende med en collage de har kalt Reversible Sabbath, som følges av den ydmyke beskjeden "we hope Sabbath fans will not angry this song." Det er det vel ingen grunn for, de raser i kjent stresstil gjennom en 7-8 Sabbath-riff i alle retninger over et par minutter. Det etterlater oss syv spor av en viss lengde. Det er selvsagt i snaueste laget, men kvaliteten høynes utvoer på og man unngår i det minste fyllspor som ofte dominerer slike plater.

Etter en ikke helt overbevisende åpning så strammes grepet med en perlerad utover. Grails får (låten) Black Sabbath til å fremstå som et post-rock korstog fra Montreal-skolen, med rustne strykere og småskumle lyder. Four Tet omgjør Iron Man til varm, følsom elektronika med lette rytmer og akustisk gitar som melodibærende element. Kraftlåten viser at den også kan omskapes til behagelig hvilemusikk! Det første vokalsporet kommer med nevnte Curtis Harvey Trio som får Changes til å bli en sår folklåt man kan krype ned i fosterstilling av, og som fremhever den ærlige og vonbrotne teksten. Instrumentalistene i Paul Newman gjør Fairies Wear Boots til et både dynamisk variert og intenst høydepunkt. Det samme må sies om The Anomoanons littforlange Planet Caravan, der Ned Oldham får frem en Ozzy-likskap i vokalen på en låt som oser av ulovlige rusmidler og en mildt sagt hazy atmosfære. Racebannon er vel nærmest Sabbaths power og energi med Sabbath Bloody Sabbath, som er blant de mest intense øyeblikkene her, og noe av det beste jeg har hørt fra Racebannon i det hele tatt. Den samme nærheten til Sabbath kan også sies om Greenness (sammen med en fyr under navnet Philly G) som avslutter med å hoste frem Sweet Leaf med hint av moderne beats.

Everything Comes and Goes bør tilfredsstille åpne Sabbath-fans og tilhengere av mange andre former for rock kan bare stemme i: No one will angry with these songs.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo