cover

Time

Guro Vikingstad

CD (2010)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Singer/songwriter / Kammerpop

Spor:
Intro
Getting Old
Hippopotamus
Woman at Sea
Beating Heart
Move On
Way Out of Line
Danger Zone
Put Me in a Box
Time
Outro

Referanser:
Kathryn Calder
Maria McKee
Rockettothesky
Anna Järvinen
Susanne Sundfør

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Ikke helt som de andre

Guro Vikingstad er noe så sjeldent som en flink pike som ikke er dørgende kjedelig.

Jeg er skikkelig skeptisk til norske kvinnelige singer-songwritere. Hvorfor slipper disse artistene så mange kjedelige plater? Var de kjedelige hele veien, eller er det slemme markedsanalytikere og dårlige produsenter som har lurt dem til å slipe vekk all spenning og alle skarpe kanter fra musikken sin? Med veldig få unntak framstår nemlig Norske Kvinnelige Singer-Songwritere som en gjeng med store problemer med å ikke gå i ett med tapeten.

Det er som om de alle er rammet av "flink pike-syndromet" som får dem til å ikke si noe før læreren spør dem, og ikke minst til å pakke inn alle ytringer i en god posjon vatt, ull og andre myke naturmaterialer. Kan det strikkes, kan det brukes i musikkproduksjon synes å være lydidealet.

Derfor er det ekstra gledelig når det dukker opp unge jenter som ikke følger formelen for hvordan jenter skal høres ut. Guro Vikingstad har stort sett holdt seg unna "alene med piano" eller "myk gitarklimpring"-pliktøvelsene på debutplata si. At hun også styrer unna den evinnelige mykjazzen så mange andre kvinnelige plateartister nærmest er avhengig av gir henne et mye mindre "snill og flink pike"-uttrykk, og plata blir så mye mer variert og interessant å høre på. Det gjør også at tankene heller går i retning Rockettothesky og Anna Järvinen enn Kristin Asbjørnsen, Maria Due og Elvira Nikolaisen. Og takk for det!

Her finner vi ni låter (pluss to nokså overfødige intro og outro-spor) hvor Vikingstad har med seg et høyst kompetent band til å backe henne opp uansett om hun vil rocke litt eller ta det helt ned og være stille. Uvant nok i denne sjangeren fungerer ikke bandet bare som lydkulisse, men som en integrert og viktig del av Vikingstads musikk. Produsent Pål Tore Holten har gjort en god jobb, men jeg tar meg i å tenke at det ville være spennende å høre hva folk som Emil Nikolaisen eller Bjarne Stensli kunne funnet på med Guro Vikingstad neste gang hun går i studio.

Vikingstad er i besittelse av en sterk og klar stemme som iblant kan minne ganske mye om en ung Maria McKee eller en Kathryn Calder. Det er ikke den samme utemmede råskapen som kjennetegner Vikingstads stemme, men en klang og en kapasitet til å løfte en melodi etter håret og dra den opp og fram i lyset. Hun kunne likevel med fordel latt forsiktigheten fare og vært enda modigere i både stemmebruk og låtskriving. Time er en ganske bra plate, og det er en nokså pen plate. Hadde den vært mindre opptatt av å være pen og mer opptatt av å utfordre både egne grenser og ikke minst låtenes grenser hadde den også vært enda mer spennende å høre på. Jeg er kravstor nå, men det er mest av alt fordi jeg ser et potensiale for noe større i Guro Vikingstad og låtene hennes. Men pyttsann, Susanne Sundførs første plate var skikkelig slapp, og se hvor hun er nå. Jeg bare nevner det altså.

De ni låtene er nokså jevne i kvaliteten, men det mangler kanskje den ene killerlåta som man ikke klarer å slutte å nynne på etter å ha hørt den en gang. Den låta som skiller seg ut og blir midtpunktet for albumet. Det er ikke hverken sært eller vanskelig tilgjengelig (ikke at det er noe mål i seg selv), men det blir heller aldri kjedelig i Vikingstads selskap i løpet av de drøye åtti minuttene det tar å spille plata to ganger på rappen.

Jeg gjør stort sett det. Spiller plata en gang, og setter den på en gang til med en gang uten å tenke meg om. Det må sies å være et godt tegn. Et godt tegn på at jeg her har å gjøre med en ny artist jeg kommer til å følge nøye med på i tiden som kommer.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - Do You Know House? - Volume One

(V2)

Dance Tracks, 91 East 3 rd St., 1st Ave., NYC. Tel: + 1 212 260 8729.

Flere:

New Order - Retro
The Sea and Cake - Everybody