cover

The Spell of Retribution

The Chasm

CD (2004) - Wicked World

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Death metal / Thrash / Heavy metal

Spor:
From the curse, a scourge
The omnipotent codex
The conqueror & warlord
Manifest my intervention
Fortress
Retribution of the lost years (I, The pathfinder III)
Conjuring the new apocalypse
The eclipse: Monument to the empire
Remains of the covenant
Eternal cycle of delusion

Referanser:
Celtic Frost
Slayer
Iron Maiden
Morbid Angel

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Velkomponert og intelligent metal

Det oversette undergrunnsbandet The Chasm imponerer med sin sjette fullengder, både hva gjelder låtarrangementer og teknisk utførelse.

Bandets forrige fullengder, Conjuration Of The Spectral Empire, brukte jeg lang tid på å sette meg inn i. Skuffende nok nådde den aldri til topps hos meg, uansett hvor mange sjanser jeg gav den, mens jeg frenetisk forsøkte å gløtte forbi den tørre monotonien som dekket det musikalske uttykket i metertykke og nærmest ugjennomtrengelige lag. Det virket som om hele verden hadde forstått noe jeg ikke klarte å se, eventuelt høre, og skiva høstet strålende kritikk fra entusiastiske undergrunnskjennere i metallmiljøer verden over. Men med The Chasms nyeste verk i hus kom aha-opplevelsen langsomt snikende.

The Chasm ble dannet i 1992, og har siden da kjørt sitt eget metalliske løp med lyst, dyktighet og sjel. Det meksikanske bandet er for tiden signet opp på Earaches underselskap Wicked World, og The Spell of Retribution er deres sjette fullengder i rekken. Det er en skive som krever lytterens fulle konsentrasjon og tålmodighet, og som langt ifra gir seg selv uten videre etter de første prøvende gjennomhøringene. Hovedgrunnen til det er bandets hang til kontinuerlig variasjon. Det ene innfløkte partiet etter det andre flettes grovt sammen og slenges rett i trynet ditt uten forvarsel. Sjangerspennet ruver høyt og lavt fra thrasha Slayer-riff til rent Iron Maiden-aktig solospill. Lange mellompartier helt uten vokal innlemmes ofte, og tempoet endrer seg med ujevne mellomrom, uten at du har en sjanse til å klare å fordøye alt som har skjedd de siste 15 sekundene. Dette er noe helt unikt, og The Chasms spesielle sound er det få som har klart å etterligne.

Uvanlig nok har The Chasm valgt å innlede albumet sitt med en helt vokalfri låt. De musikalske arrangementene er det ingenting å si på, og den mørke bassundertonen sammen med den drivende og melodiske gitaren hever uten tvil forventningene et par hakk ekstra. På neste låt, The Omnipotent Codex, setter musikerne opp farten, og den glefsende ekstremvokalen trer inn på banen. Et par minutter ut i låta viser The Chasm at de også behersker å konstruere rent groovy og fengende riff - en sann fryd å høre på. Sammen med den gode lydproduksjonen, lyder den ekkobesatte vokalen til tider noe malplassert, siden man skulle forventet at resten av lydbildet også holdt en litt shabby og tilbakeholdt kvalitet. Men det fungerer greit, selv om jeg godt kunne tenkt meg en annen vokalmiksing. Gitaren er uansett det viktigste instrumentet her, og med en salig blanding av både herlig brutale og melodiøse vellyder drar den hovedfokuset uunngåelig mot seg.

Det er i det hele tatt en nærmest umulig oppgave å forsøke å beskrive albumets 10 krokete og innviklete death metal-låter på en rettmessig måte uten å bruke kilometervis av spalteplass. The Spell of Retribution må oppleves, og som tidligere nevnt trenger den tid. Til tider vipper nok strukturen over til å bli for kaotisk og innviklet for sitt eget beste, og mot slutten kan det være lett å miste oversikten når nye partier, melodier og basslinjer fortsetter å bli kastet mot deg, uten at låtene inneholder noen gjennomgående rød tråd. The Spell of Retribution er allikevel en klart anbefalingsverdig skive for den som foretrekker sin metal teknisk og utfordrende.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Weeping Willows - Into the Light

(Grandcentral Records)

Weeping Willows leverer et fjellstøtt popalbum, uten en eneste svak låt.

Flere:

Nils Bech - Look Back
Bonnie Prince Billy - The Letting Go