cover

Let There Be Rock

AC/DC

CD (1977) - Epic / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardrock / Boogierock / Heavy metal

Spor:
Go Down
Dog Eat Dog
Let There Be Rock
Bad Boy Boogie
Problem Child
Overdose
Hell Ain't a Bad Place to Be
Whole Lotta Rosie

Referanser:
Easybeats
Led Zeppelin
The Rolling Stones
The Who

Vis flere data

Se også:
High Voltage - AC/DC (1976)
Dirty Deeds Done Dirt Cheap - AC/DC (1976)
Powerage - AC/DC (1978)
If You Want Blood, You've Got It - AC/DC (1978)
Highway to Hell - AC/DC (1979)

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


There was rock!

Boogierock blir rett og slett ikke bedre, saftigere eller tøffere enn dette.

I løpet av 1977 vokste AC/DCs publikum såpass at bandet fikk sin første listeplassering i Storbritannia. Albumet Let There Be Rock nådde 17. plass, og det var klart at bandet ikke lenger kom til å være lette å overse. Like etter innspillingen forlot bassist Mark Evans bandet. Dumt for han, når man ser hvilken status gjengen fikk litt seinere. Han forsvant ut i anonymiteten med Contraband (det australske, ikke supergruppa fra 1991).

Let There Be Rock inneholder kun åtte låter, og en av dem er en nyinnspilling. Likevel holder skiva en fin albumlengde på 40 minutter. De tre første låtene er alle adrenalinsprøyter og luftveisrensere av dimensjoner. Go Down slår så hardt i mellomgulvet at skjelettet rister. Når neste slag treffer nesa så blodspruten står er det bare å kaste inn håndkledet, for så å sprette rundt som en gærning med en gammel badmintonracket eller teppebanker som gitar. Når man tror det er på tide med en pust i bakken starter nemlig Dog Eat Dog. Phil Rudd forsøker å slå gjennom trommeskinna, mens brødrene Young flerrer opp fingertupper på strengene.

Det seks minutter lange tittelkuttet er en religiøs beskrivelse av rockens skapelse. Låta er så tøff at man får møkk under negla, vann i munnen og utvikler enda flere svetteporer. Dette er den originale actionrocken. En håndfull grep, pågangsmot og dumdristighet resulterer i en flom av gamle triks som høres like friske ut den dag i dag.

Let there be sound
And there was sound
Let there be light
And there was light
Let there be drums
There was drums
Let there be guitar
There was guitar
LET THERE BE ROCK!
(Let There Be Rock)

Tempoet og stilen holdes oppe gjennom Bad Boy Boogie. Den nye innspillingen av Problem Child fra forrige skive kan nok forundre noe. Ingen store endringer er gjort og de to versjonene er omtrent like gode. Låta passer like godt inn på denne skiva som på Dirty Deeds Done Dirt Cheap. Overdose bruker litt tid på å komme i gang, men viser seg som en særdeles god midtemporocker. Hell Ain't a Bad Place to Be befinner seg i samme gate. Selv om disse hadde vært høydepunkter på en hvilken som helst av bandets utgivelser, er det ikke disse som bærer denne skiva.

Det gjør derimot avslutninga Whole Lotta Rosie. Teksta omhandler en av Bon Scotts større erobringer i kjærlighetslivet. Den er et av bandet mest vellykka forsøk på god partyrock, og en av mine absolutt favorittlåter av denne gjengen. Kanskje en av tidenes partyrocklåter generelt. Dagens etterapere kan bare gå og legge seg. Dette fullfører et av 70-tallets råeste kraftrockalbum. Det eneste som gjenstår er å legge seg nedpå litt før man trykker på play igjen.

Let There Be Rock er ingen plate for de som liker å bli utfordret når de hører på musikk. Dette er bare god gammeldags moro. Det skal verken tas for høytidelig eller alvorlig. AC/DC var i 1977, som i dag, et band til glede og fest. Plata er like morsom å høre på om du spiller den to, tjue eller to hundre ganger. Gitarspillet til Angus Young på denne og de andre klassiske platene har skapt en helt egen skole av Gibson-gitarister med pannelugg dryppende av svette. Låtene har dannet en mal og vært inspirasjon for band som bekjenner seg til boogie, heavy metal, rawk og punk.

comments powered by Disqus

 



Marco
2004-02-29

Låtene kan du spille i evigheter uten å bli lei av dem! Helt fantastisk! Dette albumet er absolutt et av deres beste!

Artikler, nyheter


Ekstranummer #61: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, Del 5

Filmindustrien befant seg i syttiåra i ei hard klemme. Skulle den satse på tidsriktig sosial ’relevans’ eller peise på med det den alltid har vært best på, pur eskapisme? Svaret, og de store pengene, lå i en mellomløsning: Tidstilpasset og trendriden

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo