Lionheart

CD (2004) - SPV / Playground

Genre:
Rock

Spor:
Witchfinder General
Man and Machine
The Return
Lionheart
Beyond the Grave
Justice
To Live By the Sword
Jack Tars
English Man'o'war
Searching For Altantis
Flying On the Edge

Referanser:
Iron Maiden
Judas Priest

Vis flere data

Se også:
The Inner Sanctum - Saxon (2007)

Hjerte av tungmetall

Hardt driv og erfaren tyngde fra britisk heavy metals museumsvoktere.

Av Jonas Prangerød

Del på facebook20.09.2004

Saxon holder fast ved de gamle metal-idealene. Bandet består i dag av originalmedlemmene Biff Byford og Paul Quinn, Tim Nibbs Carter (som har vært med siden slutten av 80-tallet), den relativt ferske Doug Scarratt og trommenomaden Jörg Michael. Saxon var en gang på god vei til å bli et av de store britiske banda, men valgte feil vei et par ganger og ble kraftig forbigått av blant andre Iron Maiden og Judas Priest. Disse banda har vel ærlig talt også hatt stødigere låtskrivere i sine rekker enn Saxon.

Lionheart er et overraskende hardt album. Faktisk betydelig hardere enn en del av låtene som gjorde dem kjente på første halvdel av 80-tallet. Skiva låter såpass friskt at man fort kunne tro at disse gutta er ti år yngre enn fødselsdatoene skal ha det til. Fansen vil nok uansett ikke ha problemer med å kjenne igjen Saxon. Formelen er den samme som tidligere, men tempoet er noe høyere enn jeg kan huske fra glansdagene. Ellers er ingenting nytt.

Skiva inneholder mye tradisjonell heavy metal. Store deler av den er også velgjort. Saxon har på ingen måte blitt gamle menn som går på tomgang. De har kanskje ikke allverden av nye ideer å tilby publikum, men kan sakene sine. Borte er også de morsomme og smått pinlige låtene om å rocke (We Came Here To Rock, Just Let Me Rock, This Town Rocks, osv). I stedet har Saxon hengt seg opp i deler av engelsk historie og myter. Temaer som står godt til musikken.

Saxon høres i dag tøffere ut enn en del av banda som forsøker å gjenskape The New Wave of British Heavy Metal. Det er godt å se at gamle gutter fortsatt kan sakene sine. Likevel vil ikke Lionheart ryste metalfolket i 1994. Lionheart er ikke et album du må ha i samlinga, men er et eksempel på at også menn i skinnbukse kan eldes med stil.