cover

Leap Years

The Little Hands of Asphalt

CD (2009) - How Is Annie / Spoon Train Audio / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Americana / Country / Singer/songwriter / Folkrock

Spor:
Oslo
Highway's Pull
The Future
Eating Fish In Hamburger Heaven
Bait
Somethings We Need To Forget
The Next Time We Meet
Sex & Loneliness
Letter To Carrie
A Few Words From Our Ten Nominees
Words That Kill

Referanser:
mylittlepony
Kenneth Ishak
Bruce Springsteen
The Elected
Conor Oberst
Paul Simon

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Hearts and Bones

Leap Years er sannsynligvis en av de flotteste utgivelsene som har kommet fra Oslos undergrunn på åresvis.

Easy time will determine if these consolations will be their reward. The arc of a love affair waiting to be restored.
You take two bodies and you twirl them into one,
their hearts and their bones


Tekstutdraget er hentet fra Paul Simons eminente plate Hearts and Bones fra 1983, men kunne like gjerne ha vært utgangspunkt for en av The Little Hands Of Asphalts mange historier. På sitt debutalbum Leap Years tar tekstforfatter Sjur Lyseid lytteren med på en reise i tid hvor årstall og tilhørighet ikke nødvendigvis har mest å si. Reisen kan være fra de evige jaktmarker og tilbake for alt hva det er verdt, for det er det som møter han på vegen som teller.

For tidligere besøkende her på groove.no bør ikke Lyseid være noe ukjent navn, han har stått bak produksjonen på en rekke av Oslo-relaterte undergrunnsband, og stiller velvillig opp på livesettingen til flere av de. Han tilhører en generasjon av Oslo-musikere som startet med å spille for og med hverandre, men som etter hvert har fått stablet på seg litt av noen omtaler, også i større aviser.

But make no mistake; it's hard to think that common sense won't pick a fight with consequence. When fall soon breaks, know that I won't be around no more when you find what you're not looking for in me. -Highway's Pull

Ekstra gledelig er det derfor at Leap Years ikke bare innfrir til klapp på skuldra fra mange samtidige venner med munnspill på innerlomma, men også for den gjengse musikkelsker. Sammen med Beezewax' Kenneth Ishak har Lyseid den siste tiden flydd ut og inn av studio for å mikse sammen låter, som ifølge han selv var skrivbordsmateriale, ment for egne ører og svært få andres.

Flere av låtene er eldre materiale som har blitt mikset på nytt, deriblant semi-hiten Oslo, som også var representert på samleplata som Spoon Train Audio gav ut i fjor. Andre er The Next Time We Meet og Sex & Loneliness. Alle tre låter som er svært representative for standarden som har blitt lagt til rette for denne utgivelsen: gjennomtenkte poplåter med et snev av humor, og en god dose frustrasjon.

And I hope it's keeping you awake as you're lying there alone at night after you put out the lights that keep your insecurities asleep. While sorting out which memories to keep when we both sleep in diferent beds and dream of sex and loneliness with warm, but shallow breath. -Sex & Loneliness

For det er ikke alt man tar i som blir til gull i The Little Hands Of Asphalts univers, men istedet møter hverdagens melankoli og tristesse plutselige åpenbaringer i selv de minste ting og hendelser, som gjør ethvert øyeblikk til et evigvarende minne.

Leap Years representerer en type av reflektert hverdagspoesi som etterlater et skråblikk på lytterens egen tilværelse. Det er en plate som er lett å kjenne seg igjen i, og ikke minst å like. På samme måte som flere av historiens virkelig store låtskrivere har gjort det gang etter gang klarer Lyseid sammen med en rekke av dyktige musikere å feste flere unike minner til tapeten. Som totalt sett gjør platen Leap Years til en av de flotteste utgivelsene som er kommet fra Oslos undergrunn på lang, lang tid.

That is if the best lines find their way into rhymes. And you'll be impressed with how I take nonsense and make those words belong. And if you wear that dress, well I'm gonna wear a conscience and hopefully we'll get along, the next time we meet inside of a pop song.
-The Next Time We Meet

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Jason Molina - Let Me Go, Let Me Go, Let Me Go

(Secretly Canadian)

Med sin andre soloplate graver Jason Molina dypt ned i sin egen sjel - og ryster lytterens egen. En fantastisk plate.

Flere:

Sukpatch - 23
Efrim Manuel Menuck - Plays "High Gospel"