cover

The Other Side

Chris Hillman

CD (2005) - Cooking Vinyl / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Country

Stiler:
Bluegrass / Gospel / Folk / Americana

Spor:
Eight Miles High
True Love
Drifting
The Other Side
Heaven My Home
Touch Me
The Wheel
True He's Gone
Heavenly Grace
It Doesn't Matter
Missing You
The Water Is Wide
I Know I Need You
Our Savior's Hand

Referanser:
The Byrds
Flying Burrito Brothers
The Desert Rose Band

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


NRK

Er det mulig å gjøre noe nytt og nyttig med 'Eight miles high'?

Han ligner litt på Ole Jørgen Grønlund.

Du vet, han som tar livet av klassiske låter fra 60- og 70-tallet i programmet "Retro" på NRK. Men det er ikke ham. Det er Chris Hillman. På "The other side" samarbeider Byrds-legenden nok en gang med Herb Pedersen, hans gamle kumpan fra Desert Rose Band. Etter å ha studert låtlista, og kikket på coveret til denne plata, må jeg innrømme at jeg fryktet høy "Retro"-faktor. Trenger vi nok en versjon av "The water is wide"? Er det mulig å gjøre noe nytt og nyttig med "Eight miles high"?

Samtidig skammet jeg meg litt over spørsmålene, for Chris Hillman har utvilsomt en av de mest imponerende cv'ene i musikken. Roger McGuinn skrev fleste sangene i The Byrds, David Crosby de fjerneste og Gene Clark de aller beste, i hvert fall så lenge han var med, men Chris Hillman sitt bidrag skal ikke undervurderes. Han har satt navnet sitt under noen fantastiske låter - "Have you seen her face", "Time between", "The girl with no name" og "Natural harmony", for eksempel. Og selv om det nok var Gram Parsons som tok gruppa med på rodeo i fullt cowboy-utstyr, hadde bluegrass- og country-entusiasten Chris Hillman pekt ut veien lenge før det. Og etter at han sluttet i The Byrds i 1968, ble han blant annet med i The Flying Burrito Brothers og Stephen Stills-bandet Manassas.

Trenger jeg si mer?

Chris Hillman er ikke Ole Jørgen Grønlund. Han har aldri vært det, og han vil aldri bli det. Men jeg forstår hvorfor jeg var bekymret og begynte å se etter "Bettan". "Eight miles high" er riktig nok utrolig flott også i bluegrass-versjon, og "It doesn't matter" minner meg om hvilken fantastisk sanger, gitarist og låtskriver Stephen Stills var tidlig på 70-tallet, da han gjorde "Manassas" og "Manassas II". Men det er også de to eneste grunnene til at jeg kanskje vil ta fram denne plata om fem måneder.

Chris Hillman er tro mot tradisjonene og Gud, men han har dessverre ingen stemme som skiller seg ut i mengden. Ikke nå lenger, i hvert fall. Sangene er staselige nok, men "The other side" er omtrent like traust som et av Erik Diesens klassiske reisebrev.

For eksempel fra Kentucky.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 5/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Falsobordone - Fikon, Fiddlor och Finlir

()

Falsobordone gir deg et sjeldent godt innblikk i 1300-tallets gleder og instrumenter.

Flere:

Band of Horses - Everything All the Time
The Lionheart Brothers - Matters Of Love And Nature